Plastlekene skal kastes ut av barnehagene

Lille Pernille putter stadig vekk plastleker i munnen. Denne sjiraffen er laget av ftalatfri naturgummi, oppgir produsenten, men både i hennes barnehage og i alle andre barnehager her til lands kan det være store mengder med plastleker som medfører en helserisiko.

Lille Pernille putter stadig vekk plastleker i munnen. Denne sjiraffen er laget av ftalatfri naturgummi, oppgir produsenten, men både i hennes barnehage og i alle andre barnehager her til lands kan det være store mengder med plastleker som medfører en helserisiko.

Av

Daglig blir barnehagebarn utsatt for helsefarlig plast og miljøgifter. Nå skal det ryddes opp.

DEL

I første omgang rettes innsatsen mot de 1.935 barnehagene organisert i Private Barnehagers Landsforbund (PBL).

I samarbeid med Naturvernforbundet skal PBL hjelpe disse barnehagene med om lag 100.000 barn, å bekjempe bruken av plast og produkter som inneholder og lekker miljøgifter.

Ikke minst gamle plastleker kan innebære et helse- og miljøproblem på grunn av stoffer som barn er ekstra sårbare for.

– Vi kommer også til å høre med KS om de er interessert i å bruke det samme konseptet i de kommunale barnehagene. Alle barn skal gå i en god barnehage, sier Arild M. Olsen, administrerende direktør i PBL.

– Lang vei å gå

Forleden dag besøkte Olsen Bakketoppen barnehage på Munkerud i Oslo, for å signere avtalen om prosjektet, som har fått navnet «Plast- og giftfrie barnehager», sammen med generalsekretær Maren Esmark i Naturvernforbundet.

Også statssekretær Atle Hamar (V) i Klima- og miljødepartementet var til stede, sammen med barnehagens styrer, Kate Fjeldstad.

Saken fortsetter under bildet.

– Vi har en lang vei å gå. Vi har masse gamle plastleker. Samtidig er det mye plastemballasje, forteller Fjeldstad.

Hamar roser initiativet til PBL og Naturvernforbundet, men påpeker samtidig at det kanskje ikke favner bredt nok.

– Hele grunnskolesektoren står nok overfor mange av de samme utfordringene, sier han.

Fjernet leker

«Plast- og giftfrie barnehager» henter inspirasjon fra Sverige. Der har offentlige og private aktører siden 2013 jobbet for å redusere eksponeringen for miljøgifter som unger i barnehager og førskoler utsettes for, gjennom prosjektet «Giftfri förskola».

«Ut åker allt från gammal elektronik och gamla möbler med farliga flamskyddsmedel, gammal plast med idag förbjudna mjukgörare, till konservburkar med bisfenol A», oppsummerer Naturskyddsföreningen i en rapport fra i fjor høst. Av den framgår det også at minst 75 prosent av Sverige kommunale førskoler har kvittet seg med, eller er i ferd med å bli kvitt kjente farlige kjemikalier.

Også selskapet Lekolar, som omtaler seg som «markedsledende totalleverandør til barnehage og skole i Norden», har vært og er fortsatt engasjert i «Giftfri förskola». Det har blant annet medført at Lekolar har fjernet eller endret en rekke leker og andre varer i sitt sortiment på mer enn 20.000 produkter.

– Vi har blant annet fjernet lekedyr av PVC og fått flere produkter i nye materialer, for eksempel tre, forteller kvalitets- og miljøsjef Pierre Lennartsson.

Han mener barnehagene bør gjøre noe lignende og kvitte seg med myke plastleker som er produsert før 2007 fordi de kan inneholde mye ftalater.

Astma og allergi

Ftalater brukes hovedsakelig som mykgjørere i plast og finnes i mange produkter vi bruker til daglig, ifølge Miljødirektoratet. De kan skade evnen til å få barn og føre til skader på fosteret. Stoffet kan være hormonforstyrrende. Forskning tyder i tillegg på at barn som utsettes for husstøv med ftalater, oftere har symptomer på astma og allergi.

Norge har siden 1999 hatt forbud mot ftalater i leker og produkter til barn under tre år. Fra 2007 ble det i tillegg forbud mot de tre skadeligste ftalatene i alle leker beregnet for barn opp til 14 år, i tråd med et EU-regelverk som trådte i kraft da.

– Er det mange gamle plastleker i barnehagene?

Vi har blant annet fjernet lekedyr av PVC og fått flere produkter i nye materialer, for eksempel tre.

Pierre Lennartsson, kvalitets- og miljøsjef i Lekolar

– Ja, det er min erfaring, men man trenger ikke å kaste alle gamle plastleker. Ikke hvis de er CE-godkjente eller av hard plast, svarer Lennartsson.

Lekolar er også en av PBLs to største leverandører. Den andre er Norengros. Begge har nå forpliktet seg til å bidra i arbeidet med å redusere omfanget av plast og miljøgifter i norske barnehager

– Våre avtaler med våre to største leverandører er på cirka 60 millioner kroner i året. Det dreier seg om alt fra vaskemidler til lekeapparater, forteller Arild M. Olsen.

– Vår oppgave blir nå å hjelpe barnehagene i hverdagen og fortelle dem hvilke produkter de kan bestille, tilføyer han.

Maren Esmark i Naturvernforbundet påpeker at samarbeidet med PBL også vil gjøre det mulig å nå mange foreldre med informasjon og gode råd.

– Vi får mange henvendelser om plast, forteller hun. (ANB)

Artikkeltags