Gå til sidens hovedinnhold

Barn forskjellsbehandles i idretten

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Gutter og jenter møter store forskjeller på veien mot å bli toppidrettsutøvere. Det tilrettelegges i betydelig større grad for at gutter skal lykkes, ifølge en grundig undersøkelse NRK har gjort om vilkårene norske toppidrettsutøvere hadde som barn.

Undersøkelsen til NRK viser at 28 prosent av guttene hadde tilgang til betalte trenere før de fylte 13 år. Tilsvarende tall for jentene er 16 prosent. Guttene hadde i mye større grad enn jentene tilgang til videoanalyse, både av trening (15 prosent mot 9) og konkurranse (14 mot 5 prosent). I tillegg hadde guttene oftere definert sesongoppkjøring enn jentene. Utøverne som besvarte undersøkelsen, er alle toppidrettsutøvere, og de fleste har stipend fra Olympiatoppen. De representerer i alt 30 idrettsgrener, både lag- og individuelle idretter. Det ser ut som det foregår systematisk forskjellsbehandling i idretten på bakgrunn av kjønn fra svært ung alder.

De store forskjellene oppstår altså allerede før utøverne er i tenårene. Jentene har mindre tilgang på ressurser selv om de hadde stor motivasjon og satset høyt. 70 prosent av kvinnene som har besvart undersøkelsen, beskrev seg selv som barnestjerner. Blant mennene var det bare 43 prosent som mente de skilte seg ut som barn. Et annet interessant funn er at en tredjedel av kvinnene allerede før tenårene hadde bestemt seg for å komme med på landslaget. Dette gjaldt bare for en femtedel av mennene.

Det ser ut til at guttene får betydelig mer hjelp, støtte og ressurser til å utvikle seg videre enn jentene. Jentene har også dårligere tilgang på treningsverktøy og er i større grad avhengig av å ha sterk motivasjon og være målbevissthet veldig tidlig for å lykkes med å bli toppidrettsutøvere.

Ansvaret for å kunne lykkes i å bli toppidrettsutøver kan ikke overlates til 12 år gamle jenter, uansett hvor hårete mål de har satt seg. Det ansvaret må gå helt til topps i Idrettsforbundet og særforbundene, men også i alle idrettskretser og klubber. Likestillingssenteret kan berømme Innlandet idrettskrets for egen satsing på likestilling.

Det er lang vei å gå for likestilling i idretten på flere områder. Idrettsforbundets egne tall fra mars 2020, viser at det ikke er i nærheten av kjønnsbalanse i styrene på alle nivåer av idretten. Klubbene er flinkest til å rekruttere inn kvinner i styrene, men når flinkest er mindre enn 28 prosent kvinneandel, er det ikke mye å juble for. Norge er et av verdens mest likestilte land, og vi har hatt en likestillingslov i over 40 år, som oppfordrer til kjønnsbalanse (eller minimum 40 prosent kvinner i styrene). Idretten må følge opp.

NRKs undersøkelse viser heldigvis at det er fullt mulig å bli toppidrettsutøver selv om du ikke har bestemt deg for det som 12-åring. Dere som styrer på alle nivåer i idretten må ta grep for å få fram flere talenter, særlig jenter. Med jevne mellomrom må dere etterspørre hvordan ressursene i barneidretten fordeles, i klubb og krets. Idrettsforbundet har et særlig ansvar for å sikre at alle barn uavhengig av kjønn får like muligheter. Vi kan gå glipp av mange talenter, særlig jenter, hvis ikke alle kjønn får like god oppfølging.

Vi kan ikke være bekjente av å ha en idrettsbevegelse som systematisk skjevfordeler barn på bakgrunn av kjønn. Særlig ikke når vi vet at jenter i større grad enn gutter faller ut av idretten i tenårene til tross for at mange av dem hadde høy motivasjon som barn. – Men det er kanskje ikke så rart at mange faller fra, når de ikke blir satset på. Tidenes mestvinnende norske idrettsutøver heter ikke Martin Bjørgen, hun heter Marit. Vi må ikke miste framtidas idrettsstjerner, fordi jenter ikke får samme mulighet til å nå toppen.

Kommentarer til denne saken