Bærekraftige norske ressurser

MAT: – Økning i norsk planteproduksjon er en bærekraftig målsetting. De plantene som ikke kan fordøyes av mennesker, blir mat for folk gjennom å foredles i en drøvtyggermage, skriver artikkelforfatteren.

MAT: – Økning i norsk planteproduksjon er en bærekraftig målsetting. De plantene som ikke kan fordøyes av mennesker, blir mat for folk gjennom å foredles i en drøvtyggermage, skriver artikkelforfatteren. Foto:

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Bærekraft er et ord som ofte gis innhold ut fra brukerens kjente forutsetninger. Tilvendte forbruksmønstre og levemåter, gjør at definisjonen av bærekraft blir tilpasset den enkeltes ønsker og behov. Vi får ei utvatning og en lite presis betydning av ordet. De siste måneders hendelser knyttet til koronaviruset, bør føre til at bærekraft som begrep gis et tydelig innhold, forankret i nødvendige behov for befolkningens og samfunnets overlevelse. Skal et samfunn være bærekraftig, må økonomi og arbeidsliv fungere. I tillegg må fellesskapstanken berede grunnen for verdiskaping og sosiale goder. En bærekraftig utvikling må dekke samfunnets behov for arbeidsplasser, velferdsgoder og framfor alt befolkningens matsikkerhet.

Historia gjentar seg med ujevne mellomrom, men gir forskjellig utslag. Det er omkring 100 år siden Norge var i ferd med å rammes av hungersnød. Vi hadde en stor utvandring til Amerika, og her hjemme tok myndighetene kraftige grep for å skaffe arbeidsplasser. I tillegg ble en landsomfattende tilrettelegging av boplasser og ny jord for matproduksjonen gjennom bureising, igangsatt med statlig støtte. I 2020 er dette fjerne tanker. Vi tror heller ikke at hungersnøden truer bak hjørnet, men mener det kan være på sin plass å minne om at vi raskt kan stå overfor utfordringer i tilgangen på ønskede varer. Liberal frihandel og et overforbruk av både fornybare og ikke fornybare ressurser, har gjort oss sårbare. Vi må forberede oss på at koronapandemien vil gi endringer i handelsmønsteret og slik svekke matsikkerheten. Dette bør vi alle ta på alvor.

Vi i Bonde og Småbrukarlaget har gjentatte ganger tatt til orde for å øke matproduksjonen på norske ressurser. Økning i norsk planteproduksjon er en bærekraftig målsetting. Dette gir mat direkte til mennesker. De plantene som ikke kan fordøyes av mennesker, blir mat for folk gjennom å foredles i en drøvtyggermage. En spredt produksjon er mer bærekraftig og robust mot smitte, sjukdom og klimapåvirkninger, enn en sentralisert og industrialisert produksjon. En matproduksjon med basis i norske jordressurser og norske arbeidshender, er den beste garantien for en bærekraftig matproduksjon som gir trygghet for økt sjølberging og matsuverenitet.

Kunnskap inngår som en viktig del i begrepet bærekraft. I et bærekraftperspektiv er det viktig å dele kunnskap om trygg og sikker matproduksjon. Kunnskap om kvalitet, bruken av råvarer, produksjonsmåter og framfor alt kostnader. En bærekraftig matproduksjon kan ikke baseres på billigst mulig mat. En prioritering av kvalitet, helse og trygghet for nok mat til enhver tid, vil få en økonomisk konsekvens. Maten kan bli dyrere. Spørsmålet blir om våre myndigheter vil lære av den nære historia, og bruke lærdommen til å skape et robust og bærekraftig samfunn bedre rustet mot framtidige kriser.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags