Problemene med å rekruttere og beholde lærere i grunnskolen og den videregående skolen løses ikke gjennom å erstatte disse med ufaglærte. Det kan i beste fall være en besnærende og rimelig løsning for å pynte på virkeligheten.

Kommunene må spare og debatten dreier seg altfor ofte om hvor det skal kuttes, ikke hvor det skal satses. Utdanningsforbundet er i streik og ved skolestart skal streiken trappes opp.

Media spekulerer på hvor lenge streiken vil vare, hvilke skoler som som vil bli rammet og om de praktiske utfordringene der og da. Mediene burde ha mer fokus på hva som er bakgrunnen for streiken og hvilke konsekvenser det vil få om ingenting skjer.

Virkeligheten er alvorlig, den viser manglende rekruttering, lærere som forlater yrket til fordel for noe annet og søkningen til lærerutdanningene viser en negativ trend.

Det pekes på manglende lønnsutvikling gjennom mange år og manglende vilje til å satse på lærerne. Løsningen/resultatet av streiken vil være avgjørende for hvorvidt lærerne vil fortsette å være i klasserommet, om studentene vil vende tilbake til lærerutdanningene og om vi fortsatt vil ha nok fagarbeidere som velger en karriere som yrkesfaglærere i videregående skole.

Læreroppgjøret kan kanskje ikke løses av partene i arbeidslivet alene, i et lengre perspektiv må en se på hele finansieringsmodellen og konsekvensene den har for kommuneøkonomien.

Bare lærere er lærere.

Vi ønsker hverandre lykke til med streiken.