Banksjef i Valdres Sparebank, Arnfinn Helge Kvam skriver i OA 21. februar: «Finanstilsynet slår her ettertrykkelig fast at banken har taushetsplikt i en slik sak, og de bruker unntaksbestemmelsen for å oppheve den.»

Medfører dette riktighet?

Finanstilsynet skrev til Valdres Sparebank 14. desember 2021: «Finanstilsynet understreker at det er banken som må vurdere hvilke opplysninger som kan utleveres uten hinder av taushetsplikten, og hvilke opplysninger som omfattes av taushetsplikten(...)» Det er altså bankene som medvirket til ranene som skal avgjøre om dokumentasjonen er taushetsbelagt og dermed sperret for innsyn.

Valdres Sparebank bestemte seg for å søke fritak etter lang tids press, blandt annet fra tre aviser. Utspillet kom forøvrig ikke fra banken, men fra en pensjonert lagdommer som skrev inn til avisa Valdres og gjorde banken oppmerksom på at den kunne søke om et slikt fritak.

At Finanstilsynet nå har søkt Finansdepartementet om en fritaksforskrift, slik Kvam hevde i samme innlegg, er oppsiktsvekkende nytt for oss forskere. Finanstilsynet bør snarest komme ut i pressen og forklare offentligheten hvorfor tilsynet tolker Finansforetaksloven § 16-2 slik at den her gir Quisling-regimet og Likvidasjonsstyrets kriminelle bobestyrere, samt bankene som medvirket til tusenvis av ran av jøder, ikke-jødiske flyktninger og eksilregjeringens medlemmer et taushetsvern.

Bankkunden, som loven egentlig skal verne, blir i en slik praksis utsatt for et nytt overgrep.