Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Styret i Helse Sør-Øst har lagt frem planer (målbilde) om ny sykehusstruktur for Innlandet fylke. Nytt hovedsykehus, psykisk helsevern og spesialisert rusbehandling foreslås lagt til Brumunddal. Akuttsykehusene ved Gjøvik, Hamar og Elverum, og de psykiatriske sykehusene ved Reinsvoll og Sanderud foreslås lagt ned. Lillehammer blir akuttsykehus, og Gjøvik blir det elektive sykehuset. Det skal satses på lokalmedisinske sentre ved Elverum, Hadeland, Fagernes og Otta.
I denne lykkerusen over nye planer - mangler baksiden - i betydning den økonomiske bakrusen. Å foreslå å vedta noe man ikke kjenner totalkostnadene på fremstår som direkte uansvarlig.
I dokumentet «Gjennomgang av idéfaseutredning fremtidig sykehusstruktur for Sykehuset Innlandet», hevdes det at en oppgradering av eksisterende sykehus vil koste om lag 2,5 milliarder (2018-kroner). Videre at finansieringen av nytt sentralsykehus vil skje gjennom låneopptak. Lån som skal tilbakebetales - med renter.
Nytt hovedsykehus har en stipulert kostnad på 9 milliarder kroner. I tillegg kommer kostnadene med å oppgradere gjenværende to sykehus, ny helikopterbase, og styrking av de lokalmedisinske sentrene.
Med helseforetaksmodellen vil betalingen av avdrag og renter måtte tas fra driftsbudsjettet. Det betyr at dersom foretaket går med underskudd, vil man foreta reduksjoner i tilbudet andre steder.
Stortingsrepresentanter fra Hedmark, og flere fylkespolitikere, har reagert kraftig på forslag til ny sykehusstruktur. De kan åpenbart ikke ha fått med seg at all makt vedrørende helseforetak er overført til privatpersoner (styre og administrerende direktør) – som ikke har andre å forholde seg til en den til enhver tid sittende helseminister. Demokratisk valgt Storting, fylkesting og kommunestyrer er mer eller mindre blitt satt ute av spill.
Noen håper på regjeringsskifte i 2021, og at foretaksmodellen avvikles. Det er neppe mulig så lenge Norge er medlem av EØS. For det første er EUs pasientrettighetsdirektivet allerede implementert i EØS-avtalen. For det andre krever EØS-loven ensartethet i EU- og EØS-landene. For det tredje er private helseforsikringer blitt en del av helsemarkedet - et system som er uforenlig med forvaltningsmessig drift.
Styret i Helse Sør-Øst valgte å bruke brukerutvalgets syn som alibi i sitt forslag til ny sykehusstruktur. Hvem er det brukerutvalgene egentlig representerer?
Pensjonistforbundet i Oppland og eldrerådet i Lillehammer har levert inn medisinskfaglige sterke innsigelser mot modellen – begrunnet ut fra en stadig eldre befolkning og risikovurderinger ved deres sykdomsbilde. Hvor er de medisinskfaglige innsigelsene synliggjort i brukerutvalgets uttalelser?
Å satse på et hovedsykehus, som bare 35 prosent av befolkningen vil ha jamfør meningsmålinger, og pådra befolkningen unødig gjeld med nytt hovedsykehus (skjult statsgjeld), fremstår dermed som helt meningsløst. Gjeld som kommende generasjoner må hefte for.
Modellen bærer preg av å ville fremskynde behov for fremvekst av lokale private løsninger, som kan tappe foretaket for viktig kompetanse.
La oss bygge på det vi har - ny helikopterbase - og de lokalmedisinske sentrene.