Avgjort før start med en Lillehammer-vridd analyse 

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Når vi leser samfunnsanalysen fra Cowi og Vista Analyse fremstår det som om det var forutbestemt at Lillehammer skulle få akuttsykehuset. Alternativet med hovedsykehus i Moelv og akuttsykehus i Elverum ble aldri utredet. Når vi nå i tillegg vet at kriteriene for lokalisering av akuttsykehuset bygger på attraktivitet og antatte rekrutteringsmuligheter, og ikke helse, er det lett å la seg provosere av analysens innhold.

Elverum Vekst, et kommunalt selskap som jobber med attraktiviteten til Elverum, mener analysen knapt kan kalles en analyse. Det benyttes en argumentasjon og et språk som etterlater inntrykk av at man allerede i kunnskapsgrunnlaget har bestemt seg for å berede grunnen for Lillehammer. Favoriseringen er så gjennomgående at det ikke er rom for å gå igjennom alt her.

Analysen hevder at Lillehammer har hatt positivt vekst i befolkningen, mens det har vært svak vekst i Elverum. I følge SSB sin statistikk for befolkningsutvikling de siste 20 årene har Elverum vokst med 18 prosent, Lillehammer med 15 prosent. Det hevdes også at vekstpotensialet for Elverum vil være begrenset, selv om vi skulle få akuttsykehuset. Når vi leser de beskrivelsene av Elverum, som Cowi og Vista-analyse har klart å finne frem til – så forstår vi hvorfor det er konklusjonen.

I sammenligningen av byenes potensial for næringsmessige synergier (tabell 4.4 side 59 i delanalysen om regional utvikling) gis det eksempler og tilhørende fargekoder på attraktivitet på de ulike byene.

Om Lillehammer står det (regnes som attraktiv i fargen grønn):

Varemerker, næringsklynger og kompetansemiljøer: Olympiaparken, Cyberforsvaret, besøksattraksjoner som Hunderfossen, Maihaugen, Lillehammer kunstmuseum, Lilleputthammer, Gausdal landhandleri, Høgskolen i Innlandet og revmatismesykehuset.

Urbant tilbud og fritidstilbud: Attraktivt sentrum med Maihaugen og kulturtilbud i sentrum. Tilrettelagt for turisme og fritidstilbud utenfor sentrum.

Om Elverum står det (regnes som mindre attraktiv i fargen gult):

Varemerker, næringsklynger og kompetansemiljøer: Forsvaret, Glommen Mjøsen skog og Pilkington.

Urbant tilbud og fritidstilbud: Begrenset urban karakter.

Vi er stolte over både skognæringa, forsvaret og industrien i Elverum, men det er oppsiktsvekkende at Cowi ikke har funnet ut at vi har en helseklynge gjennom etableringen Terningen Nettverk som nå har blitt til HelseInn, at vi har Innlandets eneste legemiddelprodusent Curida, at Friskstiftelsen har etablert seg i Elverum, at vi har et landsdekkende rehabiliteringssenter i Hernes Institutt og at vi har satset på Fynd Realty (tidligere EON) som blant annet skal jobbe med helseteknologi. Sammen med sykehuset og helse- og sykepleierutdanningene ved Høgskolen i Elverum, er dette trolig den eneste helseklyngen i Innlandet. Vi finner det underlig at dette vurderes uten vekstpotensial og som en by som vil slite med rekruttering av ansatte til et akuttsykehus, mens Lillehammer, som har spesialisert seg på reiseliv, vurderes å ha større potensial.

De som kjenner Elverum og som kommer flyttende hit skryter av hvor bredt, stort og mangfoldig kultur-, idretts- og fritidstilbud vi har. Vi har to store museer midt i sentrum, kort vei til marka, og et hav av kultur- og fritidstilbud. Hvis vi ikke har urbane kvaliteter og et attraktivt kultur- og fritidstilbud: Hvorfor fikk vi da Innlandets musikkpris i 2019? Hvorfor har vi landets største fotballklubb og Norges beste herrehåndballag? Hvorfor er ikke det brede tilbudet innen fritidsaktiviteter, som strekker seg fra musikkundervisningen på en av landets beste kulturskoler til motorsport og senter for luftsport på Starmoen, nevnt? Hvor ble det av vår nærhet til landets største skidestinasjon, Trysil, som også er i ferd med å bli en av de viktigste destinasjonene på sommertid? Når Maihaugen nevnes, hvorfor ikke Skogmuseet og Glomdalsmuseet? Bidrar ikke de til attraktivitet?

I delrapporten om by-og tettstedsutvikling innledes avsnittet om Elverum med: «Vi har ikke hatt tilgjengelig samme detaljerte statistiske databaser for Elverum som for de øvrige tre byene». Hvordan skal man da forholde seg til analysen? Hvilke kilder er det egentlig som er brukt i samfunnsanalysen?

Analysen påpeker gjentatte ganger hvor viktig sykehuset er for høgskolene som utdanner sykepleiere, men det ser ikke ut som om man tar høyde for at høgskolene er viktige for plassering av et sykehus. Det kan se ut som høye boligpriser, reiselivssatsinger og en sentrumsgate med trehusbebyggelse vurderes viktigere for rekruttering av fremtidas ansatte ved et akuttsykehus enn at det utdannes sykepleiere og annen helsepersonell i samme by.

Et annet element som nærmest er fraværende er en analyse av beredskap og rekruttering knyttet til forsvaret. Analysen påpeker viktigheten av å kunne rekruttere ansatte der ektefelle/partner også får seg jobb. Dette er også viktig for forsvaret, og det er derfor en stor fordel for både sykehuset og forsvaret at de er i samme by.

Videre legges det stor vekt på viktigheten av urbanitet, og at det er nødvendig å styrke urbanisering i Mjøsregionen for å sikre rekruttering av ansatte til sykehusene. Det er ingenting som tyder på at sykehuset i Elverum har hatt rekrutteringsutfordringer. For Østerdalen er den foreslåtte sykehusstrukturen rett og slett et sentraliseringsgrep som styrker en liten del av Innlandet på bekostning av alle oss andre.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken