Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Amanda Maria Tandsether og Mattis Månum Pettersen fra Høyre var i OA 10. februar og stilte spørsmål om AUFs holdninger til norsk våpenindustri. Her er AUFs tydelige svar.
Norsk våpenindustri har blant landets dyktigste ansatte. De sitter på en kompetanse og kunnskap som mange kunne drømme om. De har også vært framtidsretta og brukt den kompetansen til å bli blant verdens beste på teknologi innen maritim, cyber og kunstig intelligens. Det norske samfunnet nyter godt av, og bør bidra til videreutvikling av den teknologien og kompetansen industrien innehar, for den er unik i verdenssammenheng.
Derfor kommer AUF aldri til å kritisere de ansatte i industrien, de gjør tross alt bare jobben sin. De AUF retter fingeren mot og som fortjener skyllebøtta for Norges våpenpolitikk, er landets Høyre-regjering.
Fordi det er Høyre-regjeringen som sitter med ansvaret for norsk våpenpolitikk- og handel. Det er de som har inngått avtaler med land som har brukt våre våpen til å undertrykke sin og andres befolkning, og med stor sannsynlighet brukt våre våpen til å ha drept uskyldige i brutale kriger.
Forrige uke publiserte Riksrevisjonen, Stortingets eldste og største kontrollorgan, sin nyeste rapport om norsk våpeneksport. Her blir Høyreregjeringen regelrett slaktet. Det må Høyreregjeringa svare for, ikke bare avfeie funnene som de gjør i dag.
Akkurat nå bidrar Norge negativt til fred i verden. Det nekter vi i AUF å akseptere i stillhet. Det kan ikke være slik at Høyre klapper seg sjøl på skulderen fordi de gir millioner til nødhjelp til utsulta krigsofre i Jemen med den ene hånda, når de med den andre hånda har solgt våpenteknologi til flere hundre millioner kroner til de landene som bomber Jemens befolkning siden krigens start i 2015. Vi er nødt til å være kompromissløse hvis vi mener alvor når vi sier at vi ønsker fred.
Det er et stort paradoks at en av de største grunnene til at vi ikke får løst konflikter tidlig og får reddet millioner av uskyldige mennesker, er fordi penga rår i våpenæringa og våpenindustrien. Så lenge vi lever i en verden hvor profitt trumfer menneskerettigheter og internasjonal lov, vil vi i AUF alltid bruke vår politiske engasjement for å jobbe for det motsatte.
Det er nok av stemmer ute i verden som snakker for krig, våpenkappløp og opprustning, og aktivt mot fred. Et av våre viktigste prinsipper i AUF, er målet om en fredelig verden. Det innebærer at vi som samfunn må ha som mål å være forut behovet for en næring som er basert på og som nærer seg av krig. Som en sosialdemokratisk ungdomsorganisasjon skal vi aldri kompromisse med prinsippene våre, og vi skal hele tiden omdanne visjonene våre til konkret politikk. Bare på den måten kommer vi nærmere målet steg for steg.
Og de neste stegene vi i AUF skal ta, er å få Høyre-regjeringen og Arbeiderpartiet til å ta innover seg den alvorlige kritikken Riksrevisjonen har lagt fram.
AUFs krav til norsk våpeneksport burde vært ukontroversielle. Norske våpen skal ikke blir brukt mot uskyldige, og Stortinget skal få løpende orienteringer om inngåtte våpenavtaler. Våre våpen kan ikke ende opp i hendene til myndigheter, grupper eller parter i krig som bruker det mot sin eller andres befolkning, og vi må hele tiden legge menneskerettighetssituasjonen til grunn. Vi kan ikke bidra negativt til fredsarbeidet, og vi må stille de samme kravene til våre nærmeste allierte som vi gjør til andre land vi handler våpen med.
Dette er våre steg på veien til målet vårt om en fredelig verden uten behov for våpen. Hvordan har egentlig Høyre jobbet for å sikre fred i verden og vern av uskyldige i krig og konflikt alle de årene moderpartiet har sittet i regjering og eksportert våpen til land i krig? Hva er egentlig Høyres mål med den internasjonale politikken?
På samme måte som at oljenæringa må omstille seg på grunn av de klimatiske utfordringene vi står overfor, må vi også evne å ha to tanker i hodet samtidig når det kommer til våpenindustrien. Menneskene som jobber i industrien har en unik kompetanse, og den samme kompetansen og teknologien kan brukes til å utrette store seire for menneskeheten. Industrien beviser det hver eneste dag gjennom deres arbeid med maritim næring, cyberteknologi, romfart og kunstig intelligens.
Norge er avhengige av aktører som viser vei innen den teknologiske utviklinga, og de som bidrar til dette fortjener støtte. Men norsk eksport og teknologiutvikling kan ikke avhenge av mildt sagt tvilsom våpenhandel.