Gå til sidens hovedinnhold

Attraktive kommuner?

Artikkelen er over 1 år gammel

Antallet kommuner med fire dagers skoleuke har gått ned i Innlandet i løpet av de siste fire årene, men det er fremdeles 12 kommuner – mot 16 for fire år siden – som holder fast ved en firedagers skoleuke på småtrinnet i fylket. Hva slags konsekvenser har det, egentlig?

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

For noen år siden flyttet jeg til San Diego, USA. Jeg skulle forske på verdens eldste kvinneforskningsinstitutt, og barna mine skulle begynne på skolen. Mine to minste var da skolestartere. Klasselæreren spurte på første foreldremøte rett før skolestart hvor mange av elevene som skulle på SFO, «Child Development Center», CDC, etter skolen. Det var kun jeg og en annen mor som rakte opp hånda. Resten av mødrene – det var ingen fedre på møtet - var enten hjemmeværende eller hadde ansatt en nanny for å løse ettermiddagene. Jeg visste det ikke da, men lærte fort etterpå, at CDC var stigmatiserende. Det var noe for proletariatets barn – de som enten ikke hadde råd til å være hjemme eller råd til å ansette noen til å være hjemme.

Jeg forteller dette for å illustrere hvordan en struktur er – og hvor mye mot det krever å stå imot. Selv hadde jeg meldt mine barn på CDC da jeg fortsatt var i Norge, før jeg visste hvordan det ville stigmatisere både dem og meg. Det er fullt mulig at selv jeg, en likestillingsfrontkjemper, hadde valgt annerledes om jeg hadde vært klar over de kulturelle forventningene i denne Desperate Housewives-bydelen. For det krever jo sitt å ikke «velge» som alle andre – spesielt når det kan gå utover barna.

Jeg skriver «å velge», i anførselstegn, for valgene vi foretar, foregår ikke i et vakuum. De er styrt av kulturelle diskurser og forventninger – og av det kommunale tjenesteapparatet. Når mødre «velger» å jobbe deltid, er det ikke nødvendigvis deres indre stemme som sier at det er det rette. Vi kan egentlig ikke engang skille vår indre stemme fra samfunnet rundt oss, for det er med på å forme våre tanker og ideer.

Kommunene som har firedagers skoleuke er små og rurale. Det er kommuner som lider av fraflytting. Det er synd at disse kommunene, som er så opptatt av omdømmet sitt og som bruker betraktelige ressurser på å få folk til å flytte dit, ikke har et fremtidsrettet tjenestetilbud. Firedagers skoleuke legger ikke opp til likestilling verken hjemme eller i arbeidslivet, og det er ikke noe trekkplaster for å rekruttere høyt utdannede, kompetente unge mennesker. Det er ingen hipster som sitter i Oslo og tenker at «Nå skal jeg jammen flytte til Etnedal, slik at barna mine slipper å gå så mye på skole.» Tvert imot, når hipsteren flytter, er hen kanskje forbannet fordi det ikke stod på den kommunale nettsiden at skolen ikke har tilbud hver dag.

En kort skoleuke har konsekvenser for småbarnsforeldrene – som regel for mødre – og for disse kommunenes attraktivitet for mulige innflyttere. Og hvem vet: Kanskje flytter folk til og med ut av disse kommunene fordi fulltidsarbeid ikke er forenlig med tjenestetilbudet?

Noen kommuner har ikke engang SFO-tilbud på onsdager, hvis det ikke er nok søkere. Det kan koste mye på et lite sted å være én av de to småbarnsforeldrene som ønsker plass på SFO når alle andre barn er hjemme. Mange av kommunene i Innlandet har heller ikke SFO-tilbud i ferier, eller foreldre må betale ekstra og dyrt for å få tilbudet.

Når typiske kvinneyrker lyses ut som 80-prosent stillinger i kommunen, og når skolen er stengt på onsdager, SFO-plassen er kjempedyr eller ikke-eksisterende, så har man i praksis laget en struktur der heltidsarbeid ikke er mulig. Det får konsekvenser for arbeidsfordelingen i hjemmet og også for hvordan foreldre som rollemodeller påvirker barnas studie- og yrkesvalg.

Så, kommuner, hvis dere virkelig er opptatt av omdømmet deres og ønsker å være attraktive, er firedagers skoleuke ikke veien å gå. Det er ikke tilpasset dagens arbeidsliv og kjønnsrollemønster. En kort skoleuke rammer kvinner i større grad enn menn, for det er kvinner som reduserer yrkesinnsatsen. Kommunene burde ikke lage en struktur som skaper deltid, og i tillegg velge en dag da alle skal ha fri.

Det finnes ingen forskning som viser at firedagers skoleuke slår positivt ut på mer overordnede parametere som sykefravær, læringsresultater eller antall uføre. Tvert imot viser tallene fra Agder-kommuner det motsatte. Selv om barna ikke nødvendigvis lærer noe mindre med mer komprimert skolegang, er det likevel ikke slik at helsen, velværet til innbyggerne eller nærværet på jobben øker av at barna går på skole kun fire dager i uken.

Ingen skal tvinges til å jobbe heltid, men det bør heller ikke være noen som tvinges til å jobbe deltid. Det er viktig at kommuner skaper kultur for heltid.

Kommentarer til denne saken