Gå til sidens hovedinnhold

Arven etter Tranmæl og Gerhardsen

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Rigmor Aasrud slår i et innlegg opp åpne dører. Selvfølgelig var arbeiderpartiet viktig i oppbyggingen av landet og velferdsstaten. Ingen kan ta fra Arbeiderpartiet anført av Tranmæl og Gerhardsen sin store rolle fra mellom- og etterkrigstid i å bygge velferdsstaten. Arbeider- og fagbevegelse sammen med progressive bønder gikk imot høyrekreftene og skapte velferdsstaten.

Som en videreføring av Rigmor Aasruds argumentasjon er det også på sin plass å påpeke arbeider- og fagbevegelsens viktige rolle i utviklingen av å skape oljenasjonen som sikret nasjonal råderett over ressursene. Forutseende strateger som har gitt oss et godt grunnlag for å ta velferdsstaten videre.

Men hva har skjedd ?

Rigmor Aasruds innlegg er en god illustrasjon på dette. Her viser hun til alle «gode» saker Ap har skilt seg ut fra Høyre på de siste tiårene (oppsiktsvekkende få). Et regnskap har imidlertid alltid to sider. På den andre siden nevner hun ikke alle de saker hvor Ap og Høyre har stått sammen for å sikre et flertall. Her er kjernen til spørsmålet om hvordan arven etter Tranmæl og Gerhardsen er forvaltet og ført videre.

Skal her la det store spørsmålet EU/EØS ligge, selv om det er grunnleggende for å forklare Aps ideologiske høyredreining.

Det er imidlertid verdt å minne om at når vi i dag opplever regjeringens salg og avvikling av statlige eiendommer og bedrifter, så er det en fortsettelse av hva Jens Stoltenberg i 2000-2001 startet opp. Statoil og Telenor ble børsnotert. Statens aksjepost i Kreditkassen ble solgt, og dermed kom Norges nest største bank på svenske hender. Norsk medisinaldepot ble solgt til en tysk medisingrossist, to tredjedeler av aksjene i spritprodusenten Arcus ble solgt til private, og 49 prosent av aksjene i gruvebedriften Olivin gikk til et amerikanskeid selskap. I tillegg ble det solgt aksjer for 4,3 milliarder kroner i DnB, slik at statens eierandel kom under 50 prosent. Kunne ha gjort lista enda lengre.

Legger vi til alle de reformer som Rigmor Aasrud i sitt innlegg ikke nevner som Arbeiderpartiet enten har initiert eller stemt sammen med Høyre om så blir dette enda tydeligere. Helseforetaksmodell, helsereform, samhandlingsreform, NAV reform, nærpolitireform, tilslutning til ACER, EUs jernbanepakke bare for å nevne noen.

I den kommende valgkamp vil mange av disse temaene kunne bli sentrale imidlertid er det noen avklaringer som er åpenbare i tilknytning til utviklingen av velferdsstaten.

* I 2001 innførte Arbeiderpartiet helseforetaksmodellen. Direktørene har tatt over styringen for politikerne. Konsekvensene ser vi veldig tydelig i Innlandet i dag. Sykehusdebatten raser, Granheim og Kringsjåtunet legges ned. Helsetilbudet blir svekket. Folkeflertallet er i mot. Politisk er det nå bare Ap og H som støtter foretaksmodellen. Eller sagt på en annen måte. Går Ap til valg på å forsvare foretaksmodellen ?

* Generasjonen som vokser opp i dag kan bli den første på over 100 år som får det mindre trygt enn foreldrene sine. Forskjellene i Norge har økt helt siden 1980-tallet. På 30 år har den rikeste prosenten i Norge doblet sin andel av inntektene. Antall barn som vokser opp i fattigdom øker, mens antallet milliardærer har femdoblet seg på 15 år. Er dette en utvikling Ap vil forsvare eller snakker vi her bare om en utvikling som har skjedd i Solbergs regjeringstid ?

Kommentarer til denne saken