Arne Jebsens snodige svar i OA

Av
DEL

MeningerJeg har gått og gledet meg til et tilsvar fra bedriften jeg har arbeidet i 46 år. Jeg har vært noe usikker på om dere ville ta utfordringen jeg har gitt dere. Det har jo tatt svært lang tid å komme med et tilsvar, som jeg fryktet, ble det et tilsvar kokt på en svært rusten spiker.

Som alle ledere i politikken og næringslivet har Arne Jebsen lært seg taktikken som disse menneskene slipper unna med. De kjenner seg ikke igjen. De tar avstand fra ditt og datt, osv., dessverre uten at journalistene stiller oppfølgings spørsmål.

La meg ta dette fra begynnelsen.

Jeg har ikke skrevet Hunton sin historie. Det har Terje Paulsberg gjort i en fantastisk bok, som jeg tror at ledelsen i Hunton ikke falt helt for. Det var jo svært mye om oss i Hunton Arbeiderforening. Jeg har skrevet min historie i Hunton. Så er dette oppklart.

Arne Jebsen lurer svært på hva jeg vil oppnå med denne boken. Du skal få det med teskjeer Arne Jebsen. Jeg vil beskrive hvordan det var for en 18 år gammel gutt å begynne i industribedriften Hunton. Jeg vil gi en beskrivelse av hvordan vi arbeidet, hvor tungvint alt var og hvordan prosessen i bedriften utviklet seg. Jeg har et utall av mer eller mindre morsomme historier å fortelle. Noen av dem gikk gjennom egensensuren og er presentert i boka. Jeg ville vise hva Hunton Arbeiderforening hadde fått til gjennom disse 46 årene.

Til slutt kom det en ny historie å skrive om. Den historien eskalerte fra 2013 da erstatteren for Jens Andersen ble ansatt. Han var svært fagforeningsfiendtlig og sto for en svært ekstrem ovenfra og ned politikk. Den biten måtte også være med.

Og Arne Jebsen, når du skriver bøker så er det vel helt opplagt for alle og enhver at forfatteren ønsker seg et godt salg av hva vedkommende har skrevet, så også med meg. Det er helt klart at når en som meg produserer en bok på eget forlag, så er en nødt til å finansiere den selv. For å få pengene jeg har investert må jeg selge mange bøker, men risikoen for et tapsprosjekt er rimelig stor.

Du sier i intervjuet at det er en rekke med faktiske feil, uten å nevne en eneste feil. Man kan jo klandre journalisten for ikke å ha fulgt opp en slik påstand, men det er du som påstår dette. Kan du ramse opp denne rekken for meg og allmuen?

I intervjuet står det at sitat «Størk Hansen hevder i boka at Hunton-ledelsen truet med å legge ned bedriften hvis Hansen ikke sluttet».

Nei, det står ikke det. Det står sitat « vi diskuterte fram og tilbake, før Arne la fram et vektig argument. Slutter du ikke, så bygger jeg ikke fabrikken (Skjerven, min kommentar) i Gjøvik, var hans siste argument for å få meg ut av fabrikken som jeg hadde gitt 46 år av mitt liv».

Du sier at du reagerer på at historiene ikke er fortalt i sin helhet. Historiene gir derfor ikke et troverdig og komplett bilde av virkeligheten. Ja vel hvilken historie er det som ikke gjør det. Er det vår kamp for å få bedriften på beina etter konkursen i 1991? Er det kampen i 1996 da konsernledelsen ville legge ned Hunton og vi kjempet dem ned i knestående? Er det fortellingen om hvordan jeg reddet hele 18 mm undertak og 22 mm produksjonen til Belgia, i 2010? Du har vel ikke glemt hvor nær vi var å miste store kunder pga. stadige tettinger av støvfiltret? Eller hvem som hadde den tekniske løsningen på hvordan dette skulle løses? Er det historiene om hvem som laget alle orden- og renholdsinstruksene du mener er feil fortalt? Er det historien om alle opplæringsplanene jeg laget for de fleste maskinene i Hunton, som er feil. Er det kampen HAF har ført for at Hunton skulle beholde Hunton Stranda til de selv var klar for å avvikle den? Eller er det brevet dere sendte til Hunton Arbeiderforening hvor dere truet med å ikke bygge på Skjerven før Hunton Arbeiderforening knelte og sto med lua i hånda? Er det historiene om de gigantiske overskridelsene på Skjerven og bakgrunnen for dem du meiner er feil?

Du anklager meg for å ikke framheve noen andre enn Hunton Arbeiderforening. Arne Jebsen, dette er direkte jug. Du påstår at du har lest boka, det kan du ikke ha gjort. Jeg nevner i fleng personer som Gunnar Torsteinson. Erling Ween. Rolf Kristoffersen. Øyvind Syversen. Odd Tømmerbakk. Fritz Frølich. Jens Andersen. Knut Strand. Arne Mellerud. Ola Dahl. Gunnar Partapuoli og en del flere. Det vi hevder er at Hunton Arbeiderforening er fellesnevneren i alle kampene som er ført for Hunton.

La meg bare ta ett eksempel. Etter konkursen i 1991 var vi helt sentrale i at industribanken ikke åpnet for salg av maskiner på et tidlig tidspunkt, da vi fikk Ole Knapp til å stoppe industribanken sine planer. Og når fylket og banken ikke ville gi flere garantier for drift, så hadde vi forutsett en slik situasjon. Vi forlangte at Ola Dahl og fylket og banken kom til enighet ellers så stoppet vi fabrikken umiddelbart og okkuperte hele fabrikken. Uten denne trusselen hadde det vært slutt for Hunton. Det hadde ikke vært noe å kjøpe for Mowinckel og de andre kjøperne i 1991.

Arne Jebsen tror du, noen tror at du kommer inn på kontoret mitt og tilbyr meg en klekkelig sum for å slutte før jeg er 67 år? Hvorfor i alle dager skulle du/dere gjøre det. Det er kanskje vanlig når det er oppsigelser, men det var det jo ikke. Ledergruppen, som du er en del av ville kort og godt ha meg bort. Dere trodde at det kun var jeg som sto opp mot dere. Vel der gikk dere i baret. Hunton Arbeiderforening består av mange kjempeflinke og modige folk som vil forsvare inngåtte avtaler med nebb og klør.

Hvor mange 65-åringer i Hunton har fått et slikt tilbud? Det er mange som har hatt mye dårligere helse enn meg. Har de fått tilbudet? Dessuten er helsa mi rimelig bra, bortsett fra at jobben i Hunton har ført til stor slitasje, som medfører at jeg har to kneproteser. To kneproteser medfører et stort tap av balanseferdigheter og dermed farlig for meg å arbeide i fabrikken.

Du skriver at heller ikke styret kjenner seg igjen. Dem om det. Men burde ikke dette styret være mer opptatt av at overskridelsene i Skjerven ligger minst 70 millioner kroner over budsjett og ifølge mine kilder fremdeles vil vokse. Dere vil ødelegge foreninga, men tillater den ene miseren etter den andre.

Prisen for denne kampen fikk jo personen som tok over etter meg, som leder. Etter to år med stadige provokasjoner fikk han nok. Han måtte slutt å ta hensyn til sin helse. Er du stolt over å ha ledet bedriften din på en slik måte at fagforeningslederen må rømme fabrikken for å overleve mentalt?

Størk Hansen

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags