Torill har ekte vare

gammelt og nytt: Interiørarkitekt Torill Sogn Haug liker å kombinere gammelt og nytt. Med kulturhistoriske tapeter får interiøret et helt personlig preg.Foto: Henning Gulbrandsen

gammelt og nytt: Interiørarkitekt Torill Sogn Haug liker å kombinere gammelt og nytt. Med kulturhistoriske tapeter får interiøret et helt personlig preg.Foto: Henning Gulbrandsen

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Norsk Arv har slått rot på Dokka. Torill Sogn Haug som driver TSH Interiørdesign har 44 forhandlere i tre land.

DEL

Gå høsten i møte - KUN 88 kr for 8 uker med papiravisa og alt innhold på nett

– Se her, er de ikke fine? Interiørarkitekt Torill Sogn Haug blar i den tjukke boka med eksempler på kulturhistoriske tapeter.

Her er tapeter med røtter tilbake til empiren i 1780 fram til og med funkisstilen på midten av 1940-tallet. 13 ulike design med til sammen 23 forskjellige fargekombinasjoner.

– Dette er tapetmønstre som er funnet i gamle hus rundt om i landet. Jeg setter dem i produksjon på Nesjö tapetfabrikk i Sverige, slik at folk fortsatt kan få ha disse flotte tapetene i husene sine, sier Torill Sogn Haug.

Overtok etter Rønnevig

Det var i mars i fjor hun kjøpte Norsk Arv av Else «Sprossa» Rønnevig – damen som har gjort det til en livsoppgave å redde gamle hus fra «undergangen». Og det var nok ingen tilfeldighet at Rønnevig valgte Torill Sogn Haug til å føre arven videre.

– Tapeter er noe jeg brenner for, og jeg synes jo det er veldig moro at vi har fått Norsk Arv til Dokka, smiler Torill Sogn Haug. Nå har hun 40 forhandlere i Norge, to i Sverige og to i Finland. Planen er å videreutvikle kolleksjonen, for det er mange tapetskatter som kan dukke opp på loftet eller bak moderne veggplater.

Riksantikvaren på laget

Men interiørarkitekten på Dokka kan ikke trykke opp tapeter etter eget forgodtbefinnende.

– Nei, alt skjer i samarbeid med Riksantikvaren og Norsk Institutt for kulturvern, sier Torill Sogn Haug. I begrepet Norsk Arv ligger nemlig en garanti for at det er ekte kulturhistoriske tapeter det er snakk om.

– Hvis jeg finner et gammelt tapet som jeg vil sette i produksjon, må jeg gå til Riksantikvaren og Norsk Institutt for kulturminneforskning og spørre hvilken tidsepoke mønsteret er fra og hvor det opprinnelig kommer fra. Alle tapetene har opplysninger om opprinnelsen, sier Torill og viser fram eksempel på en tapet i senempire/biedermeierstil fra Stolmakergata 3.

– Dette er et eksempel på en tapet fra den kjente tapetprodusenten F.H. Frölich’ første periode fra 1848–1855. Frölich jobbet i Forsvaret og reiste mye utenlands. Fra reisene sine tok han med tapetbiter hjem og satte dem i produksjon, forteller Sogn Haug.

For gamle og nye hus

– Hvem er det som kjøper slike kulturhistoriske tapeter?

– Alle som er glade i gamle hus. Det kan være arkitekter, museer, kulturhoteller, men også folk med moderne hus og de som pusser opp gamle hus. Mange har gamle møbler som har fulgt huset de bor i. Da er det moro å finne tapet fra samme tidsepoke som møblene. Du må verken ha mye penger eller ballsaler og store stuer for å bruke slike tapeter. Ei lita stue eller et kjøkken kan få det lille ekstra og et personlig preg med et slik tapet. De er jo så vakre, smiler Torill Sogn Haug med favnen full av kulturhistorie.

Artikkeltags