Rett utenfor døren går den gamle kongeveien og pilegrimsleden til Nidaros, og kulturlandskapet bretter seg ut i alle himmelretninger. I hagen er det en stein med skålgroper (offerstein), som viser at det bodde folk på Granavollen for over 3000 år siden.
Hovedbygningen på Enkesetet i Sjo ble fredet i 1923. Riksantikvaren ønsket å bevare både det utvendige arkitektoniske særpreget og de innvendige dekorasjonene på de rappede veggene.
Huset er bygget i empirestil, en stilart som et lite utbredt på Hadeland. Sjo ble bygget i 1795 som bolig til enken fru Else Marie Krog og hennes barn etter prost Andreas Christian Krog. Han var alvorlig syk og søkte kongen i København om tillatelse til oppføring av av egen privat bolig til familien sin. De måtte forlate prestegården når livet til den dødssyke prosten ebbet ut. Han døde i 1797.
Senere ble gården bolig for andre presteenker og deres barn. Kvinnene sørget hele tiden for stor aktivitet på jorda, flere tjenestefolk og personer som bodde til leie. Prostinne Dorothea Lassen eide stedet fra 1836 til 1867. I hennes tid var Sjo et kulturelt senter på Granavollen. Etter hennes død, ble Sjo leid ut til kapellan Anton Christian Bang. Dikteren Aasmund Olavsson Vinje bodde på gården under sin bryllupsreise i 1869, og døde også her i 1870. Han ligger begravet på kirkegården ved Søsterkirkene.
Frk. Johanne Gamme drev i tillegg til gårdsbruket poståpneri og landhandel på Sjo fra starten av 1900-tallet og frem til hun solgte huset i 1944 til Mosse og Stein Mathisen, foreldrene til Elin Mathisen.