Lever drømmen

Artikkelen er over 7 år gammel

Magnus Torkehagen Beite har akkurat gått av flyet.

DEL

Litt sliten etter en lang reise setter han seg inn i en leiebil på flyplassen i Los Angeles. Det er varmt, og radioen summer i bakgrunnen. Amerikansk popmusikk strømmer ut av slitte høyttalere og så nå kommer det han har ventet på. Radioen spiller singelen som er den mest spilt i USA akkurat nå. Beite kjenner igjen Closer med Ne-Yo. Selvfølgelig gjør han det. Det er hans låt. Hans første hit ...

Det er var en bra følelse, sier Magnus Beite, uforskammet rolig.

Det er ikke lett å se begeistringen på ham, men vi ser den likevel. Et litt skjevt smil i den stoiske minen. Det å vite at man har lyktes. Han har ikke noe behov for å strekke armene i været, det er ikke ham. Dessuten har han jobbet på seg en betennelse i skulderen.

Samme følelse, godfølelsen, fikk han for få uker siden. Første publikumsvisning av Blåfjell 2 var akkurat over. Da han gikk ut hørte han to små barn som nynnet på musikken fra filmen, hans musikk.

Det handler om å skape øyeblikk. Få folk til å føle. Det er det som er jobben min, sier han.

Alt det andre, den røde løperen, filmpremièren og festen etterpå er ikke det som driver ham. Seinest i går var det première og rød løper på Arme Riddere, hans andre norske storfilm i år.

Høydepunktet er å se filmen i salen, hvordan den fungerer på publikum, sier han.

Magnus Torkehagen Beite er den dedikerte fagmannen. Produsenten. Og nå tør han å kalle seg komponist også. Pop- og filmkomponist. Han har oppnådd barndomsdrømmen, og tar det med stor ro.

Det var jo en drøm, helt tilbake til barneskolealder. Jeg hadde en magefølelse allerede da på at det var dette jeg skulle drive med. Den har ligget der hele veien. En plan, jeg har tegnet et kart, og jeg føler jeg er på riktig vei, sier han, like fordømt rolig.

Vi får skylde på den betente skulderen for mangelen på store breiale fakter. De svulstige ordene lar han andre ta seg av. Filmkomponisten vil gjerne ha æren og gleden, men søker ikke berømmelsen. Slikt ligger ikke for ham. Det er ikke der han finner motivasjon.

Jeg er ingen entertainer, sier han.

For ham er det perfekt å stå på avstand når noen spiller hans låt, å sitte i salen å kjenne at det fungerer, at det spiller. Han har ikke bedt om å få ansiktet sitt i avisen. Det er det vi som insisterer på.

Komponisten er på en liten Gjøvik-tur og stiller opp på en lunsj på mimreplassen Chaplin café. Her har han vært før, altså. Han har stått utenfor og vært for ung også.

Tenk å få komme inn dit, tenkte jeg da, ler han.

Beite beskriver årene på musikklinja på Tranberg som tatt ut av tv-serien Fame. En viktig livsfase der elever og lærer opplever intens kreativitet i fellesskap, omgitt av musikk døgnet rundt.

Det var enormt viktige år for meg, sier han.

Han hadde selvfølgelig vært på Gjøvik før. Magnus Torkehagen Beite er født på Elverum, og har levd det meste av barndommen i Kragerø. Men da han var fem-seks år tok familien seg et prøveår på Gjøvik, hjembyen til mor Berit. De bodde i de gamle lokalene etter Lundstein skole, og Magnus husker at det var god plass og har et minne om en ekstra stor seng. Det har ingenting med saken å gjøre selvfølgelig, men rivingen av den da de flyttet ned til Kragerø igjen dukker opp i samtalen likevel. Det var stadig familieturer til besteforeldrene på Gjøvik gjennom oppveksten, og da ble det gjerne en tur til Ynglingen med onkel Tom Torkehagen også. Da Magnus kom tilbake som 16-åring, var det helt naturlig å bli en del av onkelens Ten Sing-miljø. Beite spilte i bandet til Response i et år og dirigerte koret i to. Og der møtte han jammen kona Hilde også. Vi sa jo at årene på Gjøvik var viktige for ham.

Dessuten møtte musiker og låtskriver Jan Øvland på toget. Beite nevner ham som en stor inspirasjonskilde. Det var han som rådet Beite om å følge sine drømmer, og reise til USA. At det var midt i et skoleår og at det ga ham lovlig mye uregelmessig fravær er detaljer som unggutten ikke tok nota av.

En uke til på skolen eller en uke på studietur i USA, et enkelt valg. Jeg lærte utrolig mye der, sier Beite.

Ja, for det er den amerikanske popmusikken og den amerikanske måten å lage filmmusikk på som hele livet har vært drivkraften i hans virke. Det å tørre å ta i litt, ta produksjonen helt ut og bruke alle virkemidler.

De bruker litt bred pensel, sier Beite.

På amerikaferden oppsøkte han to skoler for musikkstudier, én i Boston og én i New York. Alt stemte på turen. Han satt oppe om natta, spiste Ritz-kjeks, drakk fersk appelsinjuice, hørte på Pat Metheny og fikk godfølelsen.

Det føltes helt riktig, smiler komponisten.

Turen ble faktisk finansiert ved hjelp av kassettsalg. La oss ta et lite sidespor her.

En viss kapping ved navn Torbjørn Dyrud har sagt at Magnus er den som får ting til å skje. De gikk i samme klasse på musikklinja på Tranberg, og har siden vært nære venner. Dyrud forteller om da han i mange år pratet om å lage plate, så ble det ikke til noe før den gode vennen ringte og fortalte at han hadde booket Rainbow studio til ham i tre dager. Og det var visst et typisk Beite-trekk den gang han kjøpte flaxlodd for 1000 kroner, bare for å se om det gikk an å slå systemet.

Jeg husker jeg satt i geografitimen og skrapte, men jeg husker ikke hvor de pengene kom fra. Det er nok en idé en ikke bør prøve for ofte, sier han.

Forsøket gikk i tap, men Beite gjorde det alle i gjengen pratet om. Slik også USA-turen. Han var med i bandet Gule Tenner sammen med Gustav Nilsen, Tom Arne Fossheim (den gang Karlsen), Sveinung Lilleheier og nevnte Dyrud. De laget en kassett som ble solgt til venner og kjente.

Da jeg så at vi faktisk tjente litt penger på den fikk jeg ideen om å lage en til, sier han.

Det var hans neste kassett som skapte muligheten til å ta turen til USA.

Og, ja. Beite er enig i Dyruds påstander om handlekraft.

Jeg har nok alltid vært slik. Jeg liker ikke å sitte rundt å prate om alt en skulle ha gjort. Jeg gjør det, sier han helt ubeskjedent.

Jeg er litt sånn «vis meg, ikke fortell meg». Det er mye prat i denne bransjen, og jeg har alltid vært mer opptatt av det som kommer ut av høyttalerne enn det som kommer ut av munnen på folk.

Han har fulgt kartet sitt. For kun kort tid siden satt han i et stort studio i London med et symfoniorkester rundt seg. Musikken til eventyrfilmen Blåfjell 2 ga ham mulighet til å boltre seg litt, tenke litt stort, bringe fram de store følelsene. De amerikanske virkemidlene. De han drømte om å bruke og de han lærte om under et år på University of South California (USC).

Men nå hoppet vi litt fort fram igjen.

Det ble litt for mange år i Oslo uten en bestemt retning, sier han litt kritisk.

Etter Fame-utdannelsen på Gjøvik bega han seg nemlig til storbyen Oslo og etter siviltjeneste og hybeltilværelse med Dyrud ble det noen år som utøvende musiker og diverse småprosjekter. Fem år på å lande litt, gifte seg stifte hjem og slikt.

Jeg jobbet også 50 prosent på en skole for å bidra til min del av lånet på leiligheten, sier Beite.

Men dette var jo ikke planen, i hvert fall ikke målet. Komponisten måtte til USA og visste at det kun var USC i hele verden som har et eget studium for filmkomponister. Han fikk lov å reise av kona, til tross for at leiligheten måtte refinansieres for å dekke opphold og studieavgift.

Hun må fortsatt ha vært glad i meg på den tiden, ler Beite.

Han beskriver året i Los Angeles som en ny Fame-opplevelse. Et kreativt kraftsentrum der hele livet handlet om filmmusikk. Og nå, nå kunne han endelig kalle seg komponist.

En må ta litt fart for å kunne kalle seg det, sier han.

Han beskriver det som en sakte klatring som etter året i Los Angeles og fikk riktig retning igjen. På hjemmebane ble han pappa for første gang og permisjonsåret til kona tok de i englenes by. Vel hjemme i Norge ble det bygd opp studio sammen med Espen Lind og Amund Bjørklund, de jobbet tett med gutta i Stargate. Her bør det ringe noen bjeller hos de fleste, altså. Vi kan nevne Rihanna og Beyoncé som noe av det Stargate er blitt berømte for. Det er gjennom disse kara det hadde seg at en låtidé Magnus Torkehagen Beite jobbet fram i sitt eget hode og studio ble videreforedlet av Stargate og endte på toppen av radiolistene i verdens mest betydningsfulle musikkland. Slik dukker Beite også opp som låtskriver for Jessica Simpson, han var med på I am med Mary J. Blige og Grown woman med Beyoncé-venninna Kelly Rowland. Slik har det seg at Magnus kan sitte fordypet i arbeid og får en liten melding fra over there. Han skal spille inn gitar med en gitarist i Norge. Rihanna trenger litt gitar på en låt vi spør Magnus liksom.

Han tar seg selvsagt tid til det, selv om han sitter midt i produksjonen av musikken til en ny norsk spillefilm. Ja, hvilke filmer har han laget musikken til igjen ...?

Du kan se på IMDB, sier han uten en mine.

Et utsagn som fra hvilken som helst annen kan virke litt rart, men det er jo dette han gjør. Han er en av gutta i den internasjonale bransjen. For ordens skyld bør vi informere at IMDB er nettstedet der stort sett alle faktaopplysninger om film finnes, slik som hvem som gjør hva i hvilke filmer. Beite har 18 filmtitler listet opp, av helaftensfilmene nevner vi Izzat, Appelsinpiken, Fritt Vilt-trilogien, Knerten gifter seg, Blåfjell-filmene, Arme Riddere og neste års store norske actionfilm Flukt.

Planen til unggutten på Tranberg virket. Han er en veletablert pop- og filmkomponist med internasjonale forgreininger. Neste plan er å flytte til mer landlige strøk med familien, kona og de tre barna. Han ønsker seg nærhet til skiløyper på fritida og jobb i Los Angeles.

Det blir kanskje litt langt å pendle, ler han.

Men han har selvsagt en plan. Den handler like selvsagt om USA og det handler om Holly­wood. Igjen er det ikke premièrefestene og den røde løperen som trekker, men følelsen av å få være med på å lage noe bra, skape nye øyeblikk få fram de store følelsene. Han har aldri opplevd ytre press om å prestere, kun et indre driv.

Innen 1015 år er målet å ha laget musikk til tre store amerikanske filmer, sier han, igjen helt rolig og kalkulert.

Det er neppe noen som blir overrasket om det skulle slå til.

Navn: Magnus Torkehagen Beite

Alder: 37

Bor: Grefsen i Oslo

Sivilstand: Gift med Hilde Reitan Hansen og de har tre barn sammen, Åsa (9), Tobias (6) og Simen (1,5)

Aktuell fordi: I går var det première på Arme Riddere som Beite har komponert musikken til. Det samme ansvaret hadde han for Blåfjell 2, som også går på kinoer i distriktet akkurat nå

Artikkeltags