Barokkens meste re

KAMMERKONSERT: I den lille konsertsalen på kulturskolen blir det nær kontakt mellom publikum og utøvere. Som vanlig var stolradene fylt opp.Foto: Asbjørn Risbakken

KAMMERKONSERT: I den lille konsertsalen på kulturskolen blir det nær kontakt mellom publikum og utøvere. Som vanlig var stolradene fylt opp.Foto: Asbjørn Risbakken

Av
Artikkelen er over 7 år gammel

Kanskje kommer Resonanskonsertene på kulturskolen til å innføre et tidsskille, før og etter at Emma Kirkby og Barokkanerne var der.

DEL

De som skal konkurrere med denne gjengen om «årets konsert», må i alle fall ta i så det svir. Så ble da sanger og musikere belønnet med en Resonans-applaus av ypperste merke, og det sier ikke så lite. Og verdensstjernen Emma Kirkby lot til å finne seg meget vel til rette i lokaler som er rent som skreddersydd for nettopp kammermusikk: Barokkmusikk er i seg selv fengende, og med utøvere fra øverste hylle blir det en opplevelse man lever lenge på. Plass til 80100 tilhørere og akkurat passe trangt til at de som sitter på første rad, kan følge med på musikernes noteblad.

Dowland

Barokken har gitt oss masse flott musikk, med overdådighet i klanger og krummelurer, typisk for nettopp denne epoken. Noen tenker helst på kirkemusikk i stort format når de hører ordet barokk, men det er så mye mer. En komponist som John Dowland, godt representert i onsdagens konsert, skrev hva man gjerne kan kalle den tidas populærmusikk, sanger som ble sunget nesten overalt. Musikk og tekst som selv flere hundre år etterpå fortsatt smyger seg elegant rundt i øregangene. Og Emma Kirkby og Barokkanerne får med sin store profesjonalitet fram nettopp elegansen og de små detaljene som kjennetegner musikkens mestre.

Barokkinstrumenter

Internasjonalt, sa arrangørene selv om konserten. Dessuten har det vel aldri tidligere vært så mange som ti utøvere på plass samtidig i det lille konsertlokalet. Men de fikk plass. Barokkanerne tar det helt ut også når det gjelder instrumenter. Autentisk skal det være, så for en sjelden gangs skyld fikk publikum høre både cembalo, gambe med både seks og sju strenger, og lutt, ved siden av mer tradisjonelt fiolin, bratsj og cello.

Det startet med John Dowland, en pavan, egentlig en pardans for dem som vil vise seg fram, og en galiard, en atletisk dans som kanskje kunne gjøre seg også i et treningssenter. Samme Dowland står også bak sangen I saw my lady weep, som Emma Kirkby framførte med Elizabeth Kenny på lutt, vakkert som bare en sopran og en luttspiller i verdensklasse kan gjøre det. På programmet sto også teatermusikk av John Cooper og et stykke av fiolinvirtuosen Biber, O dulce Jesu, om dødslengselen som var så typisk for barokken. Biber stemte mer enn gjerne om sin fioliner, og det gjelder også dette stykket, der instrumentet til tider nesten ga en nær-hardingfele-følelse.

Brandenburg

Neppe noen barokkonsert uten Bach, i dette tilfelle hans Brandenburgerkonsert nr. 6, som var kveldens siste ordinære nummer. Men med stående applaus fra en fullsatt sal var det lett å lokke fram, ikke bare ett, men to ekstranummer, først en galiard tilegnet jarlen av Essex, og aller sist et stykke kalt Maistang.

Emma Kirkby har holdt bare fire konserter i Norge denne gang, så de som var på kulturskolen, fikk en ganske så eksklusiv opplevelse. Men frammøtet viste at det var det mange som var klar over.

Konsert på kulturskolen i Gjøvik

Med Emma Kirkby, Elizabeth Kenny og Barokkanerne

Publikum: Ca. 80

Artikkeltags