Arbeid og helse – et tettere samvirke

Av
DEL

MeningerI Oppland Arbeiderblad 23.10.19 forteller en lege historien til en person med psykisk sykdom som ble uføretrygdet. Dagen etter har Østlendingen en reportasje om en person med psykiske plager som gjennom hjelp fra en av NAV sine jobbspesialister har lykkes i å etablere seg i ordinært lønnet jobb. Hvordan kan vi sammen lykkes i Innlandet med arbeidsinkludering av personer med psykiske plager?

Samfunnsoppdraget til NAV er å gi hjelp til selvhjelp slik at mennesker med helseplager kan forsørge seg selv så langt det er mulig. Videre skal NAV gi rett ytelse der selvforsørgelse ikke er mulig. Hensiktsmessig behandling og yrkesmessig rehabilitering skal være forsøkt før varig ytelse kan vurderes. Pessimisme hos lege eller psykolog om forventet behandlingsresultat er ikke tilstrekkelig for å oppfylle lovens krav om gjennomført behandling og yrkesrettet rehabilitering.

I arbeidet med samfunnsoppdraget er NAV opptatt av å gjøre individuelle vurderinger og tilpasninger, slik at personens muligheter opp mot arbeidslivet blir utforsket og avklart til fordel for den enkelte.

Norge er ifølge OECD det landet med høyest andel sykmeldte. OECD har i sin rapport om arbeid og psykisk helse fra 2013 påpekt at skal Norge lykkes med arbeidsinkluderingen, må NAV og helsevesen samarbeide tettere.

Forskning har vist at arbeidsdeltakelse er helsefremmende for de aller fleste, særlig for personer med psykiske plager. Den som er i arbeid får sosial tilhørighet, struktur, mening i hverdagen og bedre økonomi. Undersøkelser viser at også hos personer med alvorlige psykiske plager står ønsket om å mestre arbeidsdeltakelse høyt på ønskelisten. Og, i motsetning til hva en kanskje skulle tro, er det ikke omfanget av psykiske plager som vanligvis har mest å si for om en person med psykiske plager kommer tilbake til jobb igjen etter en periode med sykmelding. Det aller viktigste for å forutsi sjansen for å komme tilbake til jobb, er hvor sterk mestringstro den sykmeldte har. Her kan både helsevesen og NAV stå sammen om å bidra til å hjelpe pasienten tilbake til arbeidslivet, for eksempel gjennom en gradvis tilbakeføring. NAV har mange virkemidler for å bidra til å få dette til, for eksempel mentor, kurs, utdannelse, arbeidstrening, lønnstilskudd.

Forskning har også vist at jo tidligere en kommer i gang med samarbeid mellom pasientens lege og arbeidsgiver ev NAV, desto større er sjansen for å lykkes med arbeidsinkluderingen. Tidligere var tankegangen først behandling for å bli helt frisk og deretter kunne man gå tilbake til jobb. Nå viser forskning at arbeid/utdannelse parallelt med behandling gir best resultater, og spesielt når tiltak i regi av NAV/arbeidsgiver er koordinert med behandlingen. Eksempler på dette er arbeidsmetodikken Individual Placement and Support (IPS). Her inngår arbeid som en viktig del av behandlingen, og jobbspesialister fra NAV er en integrert del av behandlingsteamet, og følger pasienten opp på arbeidsplassen. Denne modellen har vært prøvd ut i Sør-Østerdal og på Hadeland, og er nylig utvidet med tilbud i Hamar-regionen. I eksemplet fra Østlendingen er det gitt denne type hjelp. Dette er et eksempel på at folk med psykisk sykdom kommer tilbake i arbeid, som for de aller fleste vil være det mest helsefremmende både på kort og lang sikt.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags