Siden valget i 2001 har flere prosent flere kvinner enn menn stemt Arbeiderpartiet. Særlig eldre kvinner har stemt på det tradisjonelle styringspartiet. Institutt for samfunnsforskning har undersøkt velgermassen helt tilbake til midten av forrige århundre, og ser at Ap generelt har hatt vesentlig høyere oppslutning blant velgere over 60 år enn under 30.

Dette har partiet helt sikkert jobbet strategisk for å balansere. For noen år siden var løypemeldingene fra meningsmålingene helt oppe mot 40-tallet. De siste månedene har tallet ligget stabilt under 20 prosent. Dette er selvsagt krisetall for Arbeiderpartiet. Er det kvinnene som vender ryggen til?

Det er i så fall mulig å forstå. Flere partier har hatt sine metoo-saker, men Ap blir ikke ferdig med sin. Uansett forklaringer kommer verken partiet eller mannen selv bort fra at Trond Giske for mange ble et symbol på en ukultur. I siste liten unngikk partiet i 2020 at han kom tilbake som leder i Trøndelag Ap. Det var en helt tydelig tilbakemelding da AUF-erne reiste seg og gikk ut mens Giske gikk til talerstolen. Når hans lokallag i Nidaros nå omfavnes av partikolleger over et helt land, sender også det signaler som neppe appellerer til nye generasjoner bevisste unge kvinner.

Den nye boka Varslerne hjelper heller ikke på. Her felles en hard dom over hvordan partiledelsen håndterte de sju kvinnene som varslet om Giske. Boka mer enn antyder en unnfallenhet i partiledelsen overfor det som beskrives som en ukultur i partiet. En ukultur forfatteren mener partiet fortsatt ikke har tatt et skikkelig oppgjør med.

Dette inntrykket lever altså i offentligheten. Det må Ap gjøre noe med.

Tonje Brenna er den første av Utøya-generasjonen som nå ser ut til å være på vei inn i toppledelsen. Brenna er svært dyktig, og ung kvinne. Signaleffekten av det siste er verdifull i seg selv.

Samtidig er flere fylkeslag åpenbart kritiske til partisekretær Kjersti Stenseng. I Innlandet bryter Hamar Ap med fylkespartiets anbefaling, og vil gjerne ha en annen administrativ leder. Også en mektig bakspiller som partisekretæren er avhengig av tillit. Og Ap er avhengig av å vise at de «gjør noe». Det går mot et interessant landsmøte denne våren.