Nå er det nok flere enn meg som sitter skuffet tilbake, når man nå ser prioriteringene som AP og SP nå velger å gå for i deres forslag til statsbudsjett for 2022. Mulig SV kan rette opp noe av det, men de har jo signalisert at de vil prioriter sine saker. Selv om de også gikk til valg på å redusere forskjeller.

Nå skal det sies at jeg stemte ikke på noen av disse tre partiene, så vil ikke si at jeg ble så overrasket. Men likevel er jeg skuffet. Ikke for egen del, men for alle de som håpet på forandring.

Nå har Støre og Vedum under hele valgkampen gått rundt og lovet at nå er det vanlig folks tur. Forskjellene skal reduseres og de skal rydde opp i de ulikhetene som den borgerlige regjeringen til Erna har skapt i sine åtte år ved makten. Det ble vel ramset opp 18 ulike saker som de kritiserte den forrige regjeringen for å ha gjennomført.

Støre og AP la jo også freidig fram sin 100 dagers plan på hvilke 40 saker de skulle lage en plan for hvis de kom til makten. Når en ser på noe av hva AP og SP prioriterer, så var nok den lista en gedigen bløff. Ikke minst forklaringen på hvorfor det ikke lot seg gjennomføre, som i mitt hode viser at de i utgangspunktet visste at de ikke kom til å gjennomføre alt dette

Noen av sakene som har vært aktuelt de siste dagene er blant annet feriepenger til de som har vært arbeidsledige/permittert, uføres muligheter til å tjene noen få kroner uten fratrekk i trygden, barnetillegg for uføre, og brillestøtten til barn som er avhengig av briller. Nå sa vel Arbeids- og sosialminister Tajik at det med feriepenger til arbeidsledige/permitterte skulle de ordne opp i, i løpet av stortingsperioden? Det var lange 100 dager!

Oppsiktsvekkende er forklaringen på hvorfor de ikke kunne ordne denne saken nå, og heller ikke i det reviderte til våren. De vil ikke reversere siste åtte års skattelette, kun omfordele, og ikke vil de bruke mer oljepenger, innenfor handlingsregelen. Hvis det er det som legges til grunn for å ikke rette opp nevnte skjevheter, så vil det vel også gjelde både i 2023, 2024 og 2025 da?

Jeg mener man kan bruke mer oljepenger, da Solberg regjeringens budsjett la opp til å bruke 2,6 prosent. Handlingsregelen sier at man kan bruke opptil tre prosent. Da uten at det vil påvirke verken rentenivå eller kronekurs. Så muligheten finnes.

Orker ikke høre mer om den såkalte arbeidslinja og at det skal lønne seg å arbeide, og at det må være forskjell på det å ha en jobb å gå til, og ikke. Enorm som den er i dag, så blir den ikke mindre med dette statsbudsjettet. Leser man budsjettforslaget, så står det egentlig lite om utjevning av forskjeller. Forsvinnende lite syntes jeg. Den skattelette og avgiftslettelser som gis i budsjettet blir i hovedsak spist opp av økte utgifter på andre områder. Så hvor er satsingen på å redusere forskjellene?

Når man leser statsbudsjettet, er det en annen ting som slår meg. Det står ingen steder, som jeg kan se, noe om hvordan man skal gjøre det bedre for de arbeidsledige, permitterte, uføre og minstepensjonister.

Den småligheten Ap og Sp viser med dette budsjettforslaget, viser deres sanne ansikt. Falskhetens ansikt. Det er skuffende at de viser mer omtanke for millionærene enn arbeidsledige/permitterte og uføre. Millionærene skal ha forutsigbarhet, stabile rammevilkår og så videre, og må skjermes mest mulig, mens de arbeidsledige/permitterte, uføre og flere som sitter nederst ved bordet, skal ta regningen. Jeg personlig syntes at ytelsene som ovennevnte får, er for små. De bør være på et nivå som gjør at de får et noenlunde ok liv. Jeg syntes det er en skammelig behandling av de som av ulike grunner trenger hjelp fra velferdsstaten. Forslaget deres til statsbudsjettet viser i alle fall at de vil føre en politikk mer lik den borgerlige som ble ført under Erna. Jeg syntes det ikke er store forskjellen.

Arbeiderpartiet i dag er nærmere Høyre politisk enn det de vil gi inntrykk av. Og mellom der er Senterpartiet, som etter mitt syn er og blir et borgerlig parti. Da kan man vel ikke forvente noe annet, og det ser man jo på prioriteringene de gjør. Så hvorfor mange fortsatt er trofaste mot disse partiene, og stemmer på dem, skjønner ikke jeg.

For meg er det kun partiet Rødt som tar denne problematikken på alvor, og som virkelig vil gjøre en forskjell til det bedre for arbeidsfolk og de som av ulike grunner er avhengig av velferdsstaten.