Tirsdag 5. september deltar Kjetil Sangnes i OAs TV-sendte paneldebatt hos Fyrverkeriet bibliotek, som Vestre Toten Høyres ordførerkandidat. Da er det fire dager siden styret i Vestre Toten Høyre har bestemt at de ikke lenger har tillit til ham som sin fremste ombudsperson.

En uke senere blir Sangnes og Høyre valgets store vinner, også i Vestre Toten. Med en lokal framgang på 6,6 prosent er Høyre nå industrikommunens nest største parti. Høyres førstekandidat fikk også flest personstemmer i kommunen, og jublet mandag høyt over resultatet.

Tirsdag deltar han som ut fra politisk matematikk ligger an til å bli Vestre Toten neste ordfører i OAs ettervalgssending. Der svarer han ikke direkte på ordførerspørsmålet, men sier det bør ha betydning at partiet oppnådde 22 prosent i kommunen.

Samme ettermiddag har noen lekket det Vestre Toten Høyre ikke har klart å håndtere, og flomlyset skrus på. Etter en slags avstemning blant de nyvalgte kommunestyrerepresentantene, kunngjør styret i lokallaget torsdag ettermiddag en enstemmig avgjørelse om at de ikke har tillit til listetoppen som ordførerkandidat. Uten å samtidig si noe om hvem som da rykker opp og overtar listetoppen for partiet, hvor velgerne stemte tredjekandidaten forbi opprinnelig nummer to på lista.

Det er fullt forståelig at velgere i Vestre Toten nå føler seg lurt. Fordi valget handler ikke minst om tillit.

Som politiker ber man om innbyggernes tillit til å forvalte innflytelse og fellesskapets midler. Som folkevalgt får man makt til å påvirke samfunnet og innbyggernes hverdag. Derfor må velgerne vite hvem de stemmer på, før de går til urnene. Åpenhet er viktig for at velgerne kan vurdere hvem de har tillit til at forvalter deres stemme og behov best. Prinsippet er jo det samme om det gjelder en kommune, et fylke eller Stortinget.

Vestre Toten får sin første kvinnelige ordfører

Derfor er situasjonen som er oppstått i Vestre Toten sterkt beklagelig.

Høyre er blitt landets største parti. Etter det OA forstår er situasjonen på Vestre Toten spilt oppover i partisystemet. Men partiets håndtering kan ikke sies å ha gjort saken bedre for noen av de involverte.

Hvis Høyre allerede 1. september visste at de kom til å vrake førstekandidaten i Vestre Toten, burde velgerne blitt opplyst om dette før valget. Det ansvaret kan ikke ligge på kandidaten, men på partiet.

Sangnes er uenig i styrets avgjørelse, og mener han ikke har gjort noe galt. Så lenge offentligheten ikke kjenner sakens detaljer, er det umulig å ta stilling til. Men når lokallagets styre først har vurdert saken og fattet en beslutning som har betydning for valget, må det følges opp.

Alle kan gjøre feil. Politisk historie viser at det er fullt mulig å restaurere troverdighet. Men lite skader tillitssamfunnet mer enn følelsen av at ting foregår i det skjulte.

Les også

Anne og Anna (mor og datter) skal styre sammen