Fagforbundet Nordre Land, Delta Nordre Land og Norsk Sykepleierforbund Nordre Land har vedtatt å komme med en felles høringsuttalelse.

Vår viktigste ressurs, de ansatte, vil bli svært berørt av endringer i budsjett. Og våre medlemmer blir direkte berørt av de forslag som foreligger. Vi ønsker særlig å belyse forslaget om å legge ned sykehjemsplasser i løpet av 2022–2023.

Våre tre forbund har til sammen 594 yrkesaktive medlemmer. Av disse hører 346 til innen helse/omsorg. Vi representerer altså et betydelig antall av de ansatte i NLK.

Vi ser og forstår behovet for å dreie tjenestene, det er nødvendig for å kunne håndtere eldrebølgen. Det blir flere som trenger tjenester, færre helsepersonell som kan gi tjenestene, og mindre penger å drifte for.

Det er sant at mange ønsker å få være hjemme så lenge som mulig, og flere enn før ønsker også å dø hjemme. Men de aller fleste trenger den tryggheten det er å vite at det finnes sykehjemsplasser, dersom de selv, lege eller pårørende ser at det er nødvendig.

Det pågår flere prosesser om fremtidens helse/omsorgstjenester i Nordre Land. Vi har en fersk KS-rapport angående tildeling av tjenester og tjenestenivå, vi har meldt oss på «Rusta for framtida» og «Menn i helse». Vi må også fortsette arbeidet med «Leve hele livet». Fra alle disse kan vi hente ut gevinster som vil styrke organisasjonen som helhet.

Det vi er bekymret for er at en rask dreining av tjenester for å oppnå budsjettbalanse kan forringe og utsette disse gevinstene. Vi trenger en forklaring på hvordan det å styrke budsjettet til hjemmetjenesten med 2,2 millioner skal dekke det økte behovet når man reduserer med 22 sykehjemsplasser? Vi får ikke regnestykket til å gå opp.

Er det kun sykepleiere og helsefagarbeidere det er tatt høyde for? Det vil også bli økt press på ergoterapi/fysioterapi, hjelpemiddeltekniker/vaktmestere og praktisk bistand, for å nevne noe. Organisering av tjenesten, økt behov for ledelse, endrede/større behov for lokaler, flere tjenestebiler og så videre, vil også gi økte utgifter.

De som har lovfestet rett til sykehjemsplass, vil måtte få det. Den eneste måten å løse det på, blir da enten overbelegg på de avdelingene som er igjen, betale for overliggerdøgn på sykehus eller å åpne igjen deler av den stengte avdelingen.

Hvor blir innsparingen av da? Hvordan skal disse utgiftene dekkes inn? Skal det tas av ramma, og dermed legge press på de allerede trange budsjettene? Eller styres det bevisst mot et merforbruk som det må tilleggsbevilges midler til i løpet av året?

Siden mars 2020 har vi stått i en pandemi, og de ansatte innen helse sto allerede i en presset hverdag. I tillegg til å takle lav grunnbemanning, står vi i den største krisa etter krigen. Er det da rett tidspunkt å gjøre store strukturelle endringer? Hva vil dette gjøre med motivasjon og opplevelse av å bli verdsatt?

Er det i krise det skal settes av penger på fond og strammes inn på budsjettene? Vi vet ikke når vi kommer ut av denne situasjonen, pandemien vil sannsynligvis pågå i lang tid ennå. Vi er redd dette vil gi enda høyere sykefravær. Og vi ser allerede i dag at vi har store problemer med å rekruttere inn i helsetjenestene våre. Dette gjelder helsepersonell i sin helhet, både sykepleiere, helsefagarbeidere, vernepleiere og andre. Det oppleves en konstant mangel på vikarer, noe som medfører økte utgifter ved overtid, forskyving av vakt og flere helgetimer.

Å gjennomføre kutt slik at helsepersonell får en mer utrygg og uforutsigbar hverdag, mener forbundene vil være med på å skape mistillit og frykt hos de ansatte. Risikoen for at de vi ønske å søke seg bort fra oss til andre kommuner eller jobber utenfor helse og omsorg, blir høyere.

Vi ønsker at politikerne vurderer dette nøye, og tar med seg innspillene våre videre i arbeidet med endringen av helsetjenestene. Endringer vil komme, det vet vi. Men vi vurderer at det å ruste ned, for så å ruste opp, vil gi oss en så stor utfordring at vi er redd konsekvensene. Vi ber dere derfor som øverste arbeidsgiver om å omprioritere, og gi tjenesten mulighet til å bruke tid på å finne ut hva institusjonstjenester og hjemmetjenester skal være i fremtiden. Det må brukes ressurser for å få dette til.

Vi vet at behovet øker, vi vet at vi må jobber annerledes for å møte behovet, men vi er altså svært bekymret for at dette er feil grep.

Det kreves mot for å velge rett. Velg mot!