«Hva betyr egentlig ordet «å annektere»?» Dette spørsmålet stilte en eldre norsk kvinne, da vi hadde en samtale om Israels planlagte annektering av Vestbredden. «Anneksjon» kommer opprinnelig fra latin og høres mye snillere og hyggeligere ut, enn om vi bruker vanlige norske ord. Sitat fra Wikipedia: «Anneksjon (lat.) er en tilegnelse eller besettelse av landområde ved ensidig erklæring av en stat. Særlig er begrepet brukt om tilegnelse av et landområde som ikke tilhører en annen stat. En forutsetning for en anneksjon er fullstendig underkastelse eller manglende motstandsevne fra det annekterte områdets side.»

Den norske synonymordboka har 51 forskjellige synonymer til «å annektere». For eksempel: gjøre seg til herre over, kapre, okkupere, rane, slå kloa i, stjele, ta. Ingen av disse ordene beskriver gode og vennligsinnede handlinger mot naboer og medmennesker, eller hva?

Israel ønsker å annektere mer enn 30 prosent av landområdene på Vestbredden. Det vil føre til at 65.000 mennesker enten må flyttes derfra til Jordan, eller bli israelske statsborgere. Det er stor risiko for voldelige og ustabile politiske tilstander, dersom Netanyahu velger å gjennomføre sine valgløfter til den israelske befolkningen, om både å annektere Vestbredden og i tillegg okkupere den fruktbare Jordandalen. Jordandalen har blitt kalt «brødkurven» i en framtidig palestinsk stat og utgjør 28,5 prosent av hele Vestbredden. Statsminister Netanyahu vil ikke gå med på å gi israelsk statsborgerskap til de palestinerne som bor på Vestbredden i dag og Jordan har gitt tydelige signaler om at de vil trekke seg fra fredsavtalen med Israel, dersom annekteringen blir gjennomført.

Ifølge FN-resolusjon 242 (1967) skulle Israel trekke seg ut av de områdene de hadde okkupert under 6-dagers krigen i 1967 og palestinere og israelere skulle leve i fred side om side innenfor sine områder. De arabiske statene aksepterte ikke denne resolusjonen, før PLO ved Yasser Arafat ga sin aksept i eksil i 1988.

Første trinn av Osloavtalen i 1993, var å legge et politisk grunnlag for begrenset palestinsk selvstyre, ved at Israel skulle trekke seg tilbake fra de okkuperte palestinske områdene på Gazastripen og Vestbredden. Etter Oslo 2 i 1995 ble de palestinske selvstyreområdene utvidet, samtidig som det israelske forsvaret trakk seg ut av de samme områdene.

Etter 1995 har ikke den israelske regjeringen holdt avtalene som ble inngått i 1993 og 1995. De har tvert imot utvidet ulovlige bosettinger på Vestbredden og i Øst-Jerusalem, med tanke om senere å annektere disse områdene. President Trumps forslag til fredsavtale, som han la fram i slutten av januar i år, opplevdes som en ren ydmykelse for de palestinske selvstyremyndighetene og det palestinske folket. Dersom dette forslaget går igjennom, vil det i praksis si at det ikke blir en selvstendig palestinsk stat. Palestinerne vil bli innestengt i en enklave, omgitt av israelske grenser og israelske soldater.

Palestinerne er det siste folkeslaget i verden som bor under et annet lands okkupasjon.

Koronaviruset har også gjort dagliglivet for palestinerne på Gazastripen og Vestbredden betydelig verre, blant annet på grunn av mangel på medisinske ressurser. Viruset spredte seg ved at noen palestinske arbeidere som fikk komme inn i Israel for å jobbe, ble smittet der allerede i mars 2020 og så brakte de med seg smitten tilbake til Vestbredden. Før dette var det bare 160 personer som var smittet og 40 som var døde. I slutten av august 2020 var cirka 33.000 palestinere på Vestbredden og i Gaza smittet av covid-19.

Palestinerne venter på vaksiner og i første omgang kommer de til å motta 5000 vaksiner i midten av februar. Disse skal gå bare til helsepersonell. Like etter venter de 50.000 vaksiner fra Russland og Kina gjennom WHO. De skal deles ut i samme rekkefølge som her i Norge. Palestinske selvstyremyndigheter legger press på Israel ved hjelp av EU, WHO og Røde Kors for å få vaksinene trygt inn i landet.