Legg klikkhoreriet til side. I fjor gikk Amedia med 467 millioner i overskudd, burde de ressursene blitt brukt på grundig journalistikk og ikke gått i noens lommer? Det mener jeg er et betimelig spørsmål. For hva er det egentlig som skjer med demokratiet vårt når avisene blir unyanserte?

Stadig argumenteres det med at avisene er til for leserne, ikke for oss som en folkevalgte i kommune, fylket eller Stortinget. Jeg har ikke sett noen har påstått at det er oss politikere avisene er til for, så det er jo rart å påstå i seg sjøl. Men uansett, leserne har krav på faktiske nyheter som angår dem. Hvorfor blir vi da møtt med øredøvende stillhet fra media når vi tar kontakt for å snakke om framtidas skolepolitikk? Angår ikke det Oppland Arbeiderblads lesere, annet enn når journalister i avisa selv måtte komme på at det også angår dem selv?

Det er ikke vanskelig å forstå at avisa ikke kan dekke alle saker alltid, og at vi må ha en nyhet når vi vil komme på. Greit nok. Men hvor mye koster det en avis å ringe ansvarlige politikere når en sak er til behandling? Det virker i dag som den prisen er 467 millioner kroner.

Jeg ønsker meg, som Anne Thoresen, flere kritiske spørsmål av journalistene om vår politikk. Vi trenger dere, det er en viktig del av vårt demokrati at vi skal ettergås i det vi gjør og sier. Slik det er nå blir det overskriftene, konfliktene og populistene som vinner. Det er en konsekvens av overskuddet Amedia tar til seg og ikke gir ut til sine respektive aviser.

Noen aviser har fortsatt journalister som er dedikert til fagområder, da ikke bare sport. Dette oppleves som positivt, for da stilles spørsmålene der de bør stilles. Ikke 50 meter unna målet. Dét tror jeg lesere i Oppland Arbeiderblad også kunne tenkt seg når de leser deres saker.