Gå til sidens hovedinnhold

Alvorlige beslutninger krever solide utredninger

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Oppfordring fra næringslivet i Elverum til medlemmene av fylkestinget i Innlandet.

Beslutningsgrunnlaget som foreligger i sykehussaken er etter vår mening både mangelfullt og utdatert. Når dere skal ta standpunkt i saken, ønsker vi at dere tar hensyn til dette. Vi ser på det som en del av vårt samfunnsansvar å påpeke de store manglene i beslutningsgrunnlaget.

Hovedsykehusmodellen er en gammel politisk kjepphest. Mye har skjedd siden nytt hovedsykehus ble pekt på som et alternativ. Både et teknologisk kvantesprang og en global pandemi. Vi mener det vil være uforsvarlig å bygge en modell for fremtiden, basert på en nesten 20 år gammel tanke.

Beslutningsgrunnlaget er lukket og for tynt. Det er ikke belyst i rapportene at et nytt storsykehus vil redde liv, noe som burde være et sentralt argument for en investering i denne størrelsesorden. Det er i utredningene også brukt anonyme informanter, noe som vanskeliggjør imøtegåelsen av de fremsatte forslag. Det er urovekkende.

Innsparingstiltakene vil tynnslite sykehusdriften de neste ti årene. Det er lagt til grunn at det må skje store besparelser i sykehusdriften for å finansiere kostnadene til bygging av nytt storsykehus. Besparelsene vil kunne redusere og gå på bekostning av det øvrige tjenestetilbud. Dette er det ikke redegjort for i utredningsgrunnlaget. Antall sengeplasser skal tas ned og kommunene vil måtte ta en større del av regningen. Et hovedsykehus er ingen gavepakke, som enkelte hevder.

Tidligere sykehussammenslåinger gir ikke de tilsiktede effektene. Evalueringen av det nye storsykehuset på Kalnes i Østfold viser et nedslående bilde. Det nye sykehuset var for lite allerede ved åpningen, pasientbehandlingen er mindre effektiv enn tidligere, og nye digitale systemer ga ikke de besparelsene som var forespeilet. Dette er problematisk idet planen i Innlandet er å bygge et sykehus som skal ha levetid på 50 år.

Storsykehus kan være løsningen, men det er ikke den eneste løsningen. Dette har styremedlem i HSØ, overlege Christian Grimsgaard uttalt. Han peker på at den utstrakte funksjonsfordelingen mellom sykehusene, er Innlandet nokså alene om. Når fylkesrådmannen velger å lukke døren for en fullverdig utredning av nullalternativet, er dette etter vår mening uheldig. Innlandet risikerer å få en ny sykehusstruktur som ikke tar høyde for styrken i eksisterende sykehusstruktur. I resten av landet er det fullt mulig å drifte sykehus på størrelse med de vi i dag har i Innlandet.

Tanken om Hamar som vekstmotor i Innlandet er utdatert. Demografiutvalget (2020) ledet av Victor D. Norman peker blant annet på at den negative befolkningsutviklingen i distriktene kan flate ut av seg selv frem mot 2040. Utvalget trekker også frem som et moment at det er fornuftig å tilrettelegge for å utdanne fagfolk i distriktene, slik at de blir boende. Dette viser at det er mulig å sikre vekst i Innlandet uten å legge ned Østerdalen, Elverum og distriktene på veien.

Innlandet fylkeskommune har kommunisert at det grønne skiftet og målene for bærekraft er viktige for framtida. Det er allerede mye tilgjengelig bygningsmasse og tomter i byene som i dag har fungerende sykehus. Det er derfor helt naturlig å vurdere å videreutvikle dagens sykehus som både ivaretar pasientene og er en mer bærekraftig løsning. Innbyggerne i Hamar kan like gjerne tilhøre et sykehus i Elverum, som det motsatte.

Det er marginale forskjeller mellom lokaliseringsalternativene i samfunnsrapporten. Og det er etter vår mening knyttet stor usikkerhet til kildegrunnlaget. Dessverre velger enkelte likevel å lene seg nettopp på dette grunnlaget ved den videre behandling av saken.

Vi ber dere ta hensyn til vurderingene ovenfor når vedtak skal treffes.

Kommentarer til denne saken