Koronapandemien har ikke endret sannheten om at vi lever i en tid hvor de rike blir rikere og de fattige blir flere og fattigere. Tvert imot. Pandemiåret 2021 opplever vi at de med høy inntekt og formue har økt disse forskjellene. Oljefondet har hatt sitt nest største utbytte noen gang. Samtidig har «vanlige folk» sin kjøpekraft blitt svekket og store grupper av befolkningen har måtte ta støyten for koronaens herjinger. Den politisk skapte strømprissituasjonen spiller en vesentlig rolle for den svekkede kjøpekraften. Strømsituasjonen er ikke bare krevende for husholdningene. Næringslivet blør også. Resultatet av markedsforherligelsen er åpenbar. Vi ser heldigvis konturene av at mange ønsker en endring. Mindre marked, mer styring.

I flere tiår har vi opplevd at markedstilpasningen har vært førende for mange av de politiske reformene vi har hatt. Helseforetaksmodellen, Nav-reformen, Pensjonsreformen, Jernbanereformen, Nærpolitireformen, utsalg av statlig eierskap i bedrifter og avhending av statlige eiendommer. Felles for de alle har vært markedstilpasning og sentralisering. Politisk styring har blitt byttet ut med markedsstyrte ideer. For mange av dem har Ap gått i spissen.

Vi er inne i en tid hvor motsetningene er blitt sterkere og hvor demokratispørsmålet blir viktigere. Det er å konstatere at Arbeiderpartiet åpenbart har valgt feil side i motsetningen mellom marked og demokrati. Veldig tydeliggjort ved dagens Olje- og energiminister Marte Mjøs-Persen forherligelse av markedet når hun er med på å tappe vanlige folks lommebok.

Regionsreformen som ble tvangsinnført av Solberg-regjeringa er en del av den samme tenkinga. Sentraliserte regioner med bestemmelsesorgan lengre unna innbyggerne. En tvangsreform som Ap hviskende var i mot, men som nå markedstilhengerne i partiet kjemper hardt for. Det er symptomatisk at hovedargumentene som blir brukt er økonomi framfor demokrati.

Et av argumentene som Innlandet Ap imidlertid tar i bruk er at et tvangssammenslått fylke vil styrke næringslivet i innlandet. Det er grunn til å tro at for næringslivet i Innlandet vil det ha en større verdi og betydning at fylkespartiene i større grad reiste krav om statlig kontroll over vår felles ressurs. Strøm.

Heldigvis møter vi i fylkesdebatten nå stadig flere Ap-medlemmer som tar til motmæle. Både når det gjelder energipolitikk og høyresidens tvangssammenslåing av fylker. Opprøret vi ser i Viken er også tydelig i Innlandet.

Folkeavstemninga dreier seg imidlertid om mye mer enn fylkets framtid.

Hva slags samfunn vil vi ha. Et samfunn hvor eliten bestemmer og makta rår. Eller et samfunn hvor vanlige folk bestemmer og demokratiet rår?

Stem Ja til Hedmark og Oppland.