Gå til sidens hovedinnhold

Alltid må det gjelde; pasienten først

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det er ganske deprimerende å lese og lytte til sjukehusdebatten slik den har tatt av. Allianser og strategier skifter nærmest fra dag til dag. Målet om et faglig godt, kompetent miljø, samlet i et hovedsykehus for pasientenes del, synes å være trådt i bakgrunnen. Tilsynelatende erstattet med andre prioriteringer, en god del av disse ganske så lokale og på grensen til nærsynte. Alt dette heiet opp av entusiastiske lokal- og regionmedier ivrig hegnende om sine nedslagsområder.

Ideen om et hovedsykehus bygde på massive meldinger fra pasienter som hadde opplevd nomadetilværelsen som pakkepost, fra sykehus til sykehus i mjøsregionen, ofte med avstikkere til spesialisthelsetjenester i Oslo, Bergen eller Trondheim. Hovedsykehuset skulle dessuten bøte på en annen utfordring, at det somatiske ofte kan være av slaget «alt henger sammen med alt», også det psykiske.

Hvorfor rakner dette? Det var i sin tid en ganske avgjørende og tung enighet om at den rette plasseringen ville være i Mjøsbru-området. Faktisk stor enighet på tvers av den tidas grense mellom Oppland og Hedmark. For oss som var deltakere i denne avklaringsfasen, for 10-15 år siden, er det grunn til å forbauses over at styret i Helse Sør-Øst ikke har grepet muligheten. Så kan det sies at ei drøy mil sørover fra Mjøsbrua ikke har all verdens betydning. Jo, i dette bildet har den det. Det er selvfølgelig også slik at selv en konsulentrapport er en antakelse. Det finnes få, helst ingen holdepunkter, for å mene at en flytting fra Mjøsbrua til Brumunddal vil være en innertier av ei plassering.

Midt oppe i kampgnyet og lokaliseringskrigen entrer styret i Helse Sør-Øst banen med en slags gallup blant alle ordførerne i Innlandet, gjennom et tilbud om møte med alle. Med dagens temperatur i kretskampene er det mulig å se resultatet. Hvis det er ønske om å få bekreftet at det tidligere var en såkalt «skinnuenighet» om stedsvalget Mjøsbrua, er det mulig ønsket blir oppfylt. Strategi?

Det siste er at Helse Sør-øst sin eier og øverste myndighet, helseministeren, også vil ha møte med ordførerne og ha svar på sine spørsmål. Hvor skal dette ende? Trøsten får være at Bent Høie som politiker, ser at den politiske dimensjonen i denne nå putrende vulkanen har langt større betydning enn en teoretisk konsulentplassering lengre sør.

Et hjertesukk til slutt: Det kommer aldri noen regjering, noen gang, i dette landet som har penger nok til 3-4 topp moderne sykehus, med vaktberedskap og nok tilsatte, i Innlandet. Eller andre lignende norske regioner. Noen sier at avgjørelsen haster ikke, om 20 år har utviklingen gjort at slike sykehus er utdaterte og unødvendige. Da er svaret at utfordrende diagnoser og inngrep neppe kommer til å bli utført elektronisk fra et slags hjemmekontor.

Selvfølgelig, vi kan vente i 50 år til, og måtte vedgå at sykehusbygg og utstyr som eventuelt blir anskaffet i løpet av de neste 10 år, burde ha vært annerledes. Men alltid må det gjelde; pasienten først.

Kommentarer til denne saken