Alle har rett til å bo med hvem de vil

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.En honnør til rådmann Magnus Mathisen som henviser til ansvarsreformen fra -90-tallet, om å normalisere levekårene for mennesker med utviklingshemming, og avvikle institusjonene. Det er 30 år siden, og det burde ha sunket inn for lenge siden, hos lokalpolitikerne også. Ordfører Torvild Sveen er enig med Mathisen i lørdagens avis (OA 14.11.20). Alle har rett til å bo selvstendig, hvor de vil og med hvem de vil, motta omsorgstjenester og praktisk bistand der, dette kan organiseres på flere måter. Det er stor forskjell på mennesker født med utviklingshemming, dette er i hovedsak ikke syke mennesker som trenger pleie, men de er utviklet /«viklet ut» på en annen måte enn vanlig og trenger fra litt, via en del, til mye hjelp, for å kunne organisere og gjennomføre hverdagen sin. De skal selv kunne bestemme om de vil bo i egen leilighet eller sammen med andre i mindre bofellesskap (4-6 personer), leilighet kan man enten leie eller kjøpe selv der man vil, bofellesskap skal etableres som en del av den ordinære boligmassen – nettopp for ikke å skilles ut til å bli en «institusjon», men være en del av et vanlig boligområde.

Debatten kommer opp igjen i forbindelse med innlegget til Stian Simensen (Ap) i OA 11.11.20, hvor han sier «etablering av omsorgstilbud i boligområder reiser en hel del problemstillinger». Da bør han se seg omkring – i hvor mange hus i Gjøvik bor det ikke en eller to personer som har besøk av hjemmesykepleien/ mottar hjemmetjenester flere ganger i døgnet? At et bolighus er hjemmet til to utviklingshemmede med stort behov for hjelp, gjør det ikke til en institusjon. Disse beboerne er absolutt ingen «trussel» for nærmiljøet, om det er dette Simensen spekulerer i.

At uteområdet til huset kanskje må endres for å tilpasses flere parkeringsplasser og «trafikken» kan bli belastende, er bare søkte argument. Det finnes mange brokete såkalt «vanlige» familier også, med bråkete barn, ungdommer og voksne, som sikkert kan bidra til både trafikk og støy i boligområder vil jeg tro. Eller flere studenter i samme hus med biler, motorsykler og fester, om man vil lete etter søkte argument?

Jeg tror ikke beboerne vi her snakker om, vil gjøre en flue fortred. De ønsker kanskje bare å bo i et rolig boligområde. Nærmiljøet kan jo heller enn å klage, se på hva de kan gjøre for at disse nye naboene skal ha det bra der. Å fokusere på 30 årsverk er en rar måte å tenke på. Er det to personer som bor i dette huset som trenger hjelp hele døgnet, blir det naturlig nok mange personer i en turnus. Det betyr vel ikke at det står / kjører X antall biler rundt i kvartalet hele tiden, og ekstra parkeringsplasser er det mange som etablerer rundt huset sitt.

Om Simensen selv bodde i eget hus eller leid leilighet enten fra Ecura, Gjøvik Boligstiftelse, eller Gjøvik Boligbyggelag for den del, og for eksempel fikk problemer med å greie daglige gjøremål på grunn av en skade, ville han da være glad for å bli flyttet sammen med mange andre med den samme skaden på en institusjon, og leve etter andres timeplan, eller ville han helst bo hjemme og få individuell hjelp der?

Dette var et surt oppstøt fra Ap, håper Simensen blir «irettesatt» av sine partimedlemmer og at han leser seg opp på politikken for mennesker med nedsatt funksjonsevne (på nettsidene til NFU - Norsk Forbund for Utviklingshemmede, NAKU Nasjonalt Kompetansemiljø om Utviklingshemming, de har også en kunnskapsbank på sine sider om forskjellig tema). Vi er avhengige av at de som styrer kommunen vet hva som gjelder, særlig når Simensen også har plass i formannskapet. Kanskje han kunne be om å få komme på besøk og hilse på dem som bor i dette huset, så ville det bli litt mindre «skummelt»?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken