Etter å ha startet måneden med to krisemålinger på 16-tallet, tenkte Arbeiderpartiet kanskje at bunnen var nådd. Men i Vårt Lands novembermåling faller regjeringspartiet enda mer. Bare en gang tidligere har Ap blitt målt lavere enn 15,4 prosent.

Svalestupet på meningsmålingene må håndteres selv om partiet har hendene fulle med å styre landet gjennom et kriseår av de helt sjeldne, og skjøtte Norges ansvar i det større internasjonale samarbeidet. Da kan ikke partiet stadig trampe ut i nye kommunikasjonskatastrofer hver gang noen stiller, eller avslår å stille til TV-debatter.

Hvordan kunne Arbeiderpartiet – av alle – utebli fra en debatt om fattigdom i Norges største TV-sendte debattprogram? Med det oppnådde partiet både å sette seg selv på sidelinja, stille seg lagelig til for hugg – og framstå arrogant – på én gang.

Dette skjedde bare dager etter enda en påminnelse om TV-mediets fortsatte kraft, da AUF og deler av Aps mistillit overfor Trond Giske igjen fikk spille seg ut for åpent kamera. I dagene senere har Giskes lokallag i Trondheim fått hundrevis av nye medlemmer fra hele landet. Den tidligere nestlederens gjenoppbyggingsprosjekt vil åpenbart fortsette å splitte det bredt sammensatte Ap-laget.

Det er likevel nærliggende å tenke at krisemålingene først og fremst er velgernes tilbakemelding om at de er usikre, redde – og at mange har det økonomisk vanskeligere enn før. Det er nesten umulig å holde blikket fast på det store bildet, med inflasjon og rente og krig, når man sitter der og fryser med 400 kroner igjen på kontoen.

Uansett hvem som satt med ansvaret i en slik situasjon, ville de fått skylda for ikke å gjøre nok. For Ap svir det ekstra, fordi mange av de som nå sliter tradisjonelt er deres kjernevelgere.

Mens det politiske bildet blir stadig mer fragmentert, er det å forvente at flere finner alternativer til den paraplyorganisasjonen Ap strengt tatt er. Kanskje allerede ved lokalvalget neste høst. Dette skjønner jo Ap-ledelsen.

Spørsmålet er om de klarer å gjøre noe med dette, som nå bare kan beskrives som full krise for styringspartiet.