Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Kommersielle aktører møter offentlig kunnskap, og benytter simulering for effektiv og maksimal læring. Resultatet er en gjensidig og verdifull overføring av kunnskap og forståelse mellom to vanligvis adskilte sektorer.
I forskningsprosjektet FAbL (Faster Assembly by Learning) utvikler og forsker vi på digitale verktøy for raskere læring, og deler kompetanse på tvers av ulike produksjonsmiljøer og sektorer. Prosjektet er støttet av Norges Forskningsråd, og har bedriftene Hapro Electronics, IDT Solutions og Forestia med fra næringslivet. Partnere på forskningssiden er Sykehuset Innlandet HF, Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse og Institutt for design ved NTNU. Sammen tar de i bruk VR- og AR-teknologi i læringssammenheng.
Sykehuset Innlandet HF og SIM Innlandet benytter medisinsk simulering som metode der VR-teknologi (virtuell virkelighet) er et sentralt verktøy. Treningen bidrar i utfordrende situasjoner ved pasientbehandlinger, og hjelper ansatte med gode forberedelser innen psykisk helsevern. Teorien fra skolebenken vil bidra, og er en nødvendighet, personlige egenskaper likeså.
Men, som i mye annet, det er i praksis man lærer best. Der mennesker er involvert får vi den mest realistiske forståelsen. For deltagerbedriftene er det en ny situasjon innen læring, og gjennom samarbeidet ser vi nye bruksområder der kun kreativiteten setter stopper. Det handler om å overføre allerede utprøvde metoder fra helsesektoren, og dele kunnskapen med et næringsliv der kravene til effektivitet og presisjon er økende.
Hovedmålet for prosjektet er å «skape konkurransekraft ved økt læringstakt for mellomstore norske bedrifter med hjelp av digitale læringsteknologier». Det er mange manuelle operasjoner som ikke kan automatiseres, og større variasjon i produksjonen fører til økte krav til fleksibilitet, nøyaktighet og presisjon. For å oppnå målene om færre feil, bedre flyt og raskere gjennomløpstid, trenger bedriftene nye metoder for sikker og rask teknologirelatert læring.
Virksomhetene organiserer sine operasjonelle aktiviteter basert på ansatte med ulik kompetanse og erfaringer. Stikkord er felles møteplasser og mål for å optimalisere effekten av sine arbeidsoppgaver. Økende takt av automasjon og endringer i arbeidsoppgaver stiller dessuten større krav til kvalitetssikring og effekt av læringen. For å kunne dele kunnskapen med hele organisasjonen, omfatter dagens praksis både deling av taus kunnskap og dokumentasjon av god praksis. Ettersom operatører på norske arbeidsplasser stadig møter ny teknologi og nye krav til kunnskap ved sluttmontering, kan prosjektet ha stor samfunnsøkonomisk nytteverdi og bli et viktig bidrag til bærekraftig utvikling. Vi tenker da spesielt på FNs bærekrafts mål nr. 8 om «anstendig arbeid og økonomisk vekst».
Prosjektet vil ta i bruk brukersentrert designmetodikk for å involvere de ansatte som skal dra nytte av læringen i produksjonssammenheng, og forskningen vil bygge på rammeverk og design kjent fra aksjonsforskning for å etablere en felles forståelse blant deltakerne. Utvikling av opplæringsinnhold og simuleringstrening ved hjelp av AR og VR kan ha en høyere terskel og kostnad enn utvikling av tradisjonelt digitalt læringsinnhold. Brukersentrering, brukerinvolvering og brukertesting er kritiske faktorer som sikrer relevans og kvalitet i de ulike fasene av prosjektet, og som kan bidra til kostnadseffektiv utvikling.
Basert på Sykehuset Innlandets erfaring med trening på kliniske situasjoner i simulerte og kontrollerte omgivelser, vil FAbL ta utgangspunkt i lavterskel VR-teknologi, der brukerne blir konfrontert med ulike scenarier i korte 360 graders filmer. I tidlig fase vil forskingen vise hvorvidt en slik trening kan ha effekt. Særlig i bransjer der manuelle operasjoner ikke kan automatiseres, og det er stor variasjon i produksjonen, slik tilfellet er i de tre deltakende bedriftene.
NTNU Gjøvik og Sykehuset Innlandet HF bringer inn en forskningskompetanse som gir prosjektet en viktig dimensjon, og som gjør at vi i næringslivet kan kvalitetssikre prosesser og rutiner som blir iverksatt.