Gå til sidens hovedinnhold

Advarsel: Løsningen er enkel

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

PSTs Nasjonal trusselvurdering 2021 gir oss et innblikk i en del av samfunnet vi helst ikke vil høre mye om. Vi ønsker å leve i troen på at vi er trygge, og at det norske samfunnet er et godt sted å leve for oss alle. Trusselvurderingen for 2021 fra PST tilsier noe annet. Stiftelsen Rettferd mener svaret på utfordringen er enkel: Folk må ha det bra!

Truslene som kommer utenfra, er det lite vi som nasjon kan gjøre noe med. Derimot kan vi som samfunn faktisk gjøre noe med det PST anser som en av de største truslene: «økt polarisering vil kunne føre til voldelige sammenstøt også i 2021.»

Norge er kåret til verdens beste land å bo i 15 år på rad av FNs utviklingsprogram, som baserer seg på FNs levekårsindeks. Men selv ikke her er alt rosenrødt. Statistisk sentralbyrå (SSB) gjennomførte mars 2020 en undersøkelse om livskvalitet i den norske befolkningen. I Norge svarer de fleste at de er tilfredse med livet. 26 prosent av befolkningen oppgir at de har høy tilfredshet med livet, mens 22 prosent svarer at de har lav tilfredshet med livet. Etter stiftelsens mening er 22 prosent et for høyt antall i et land som skal være blant verdens desidert beste land å bo i. I og med at undersøkelsen ble foretatt i mars, så frykter jeg at tallene har endret seg i langt større negativ grad som følge av koronasituasjon.

En indikator som kan si noe om dette, er registrerte selvmord i Norge i denne perioden. I mars, april og mai i 2020 tok færre nordmenn sitt eget liv sammenlignet med samme periode de fem årene før. Nasjonalt senter for selvmordsforskning- og forebygging har trukket frem en opplevelse av et sterkere fellesskap som mulig årsak til nedgangen i antall selvmord. Dette kan ha gjort at folk som kjenner seg utenfor, har opplevd mer sosial støtte. En annen årsak kan være at ulike støttetiltak har fått økte ressurser.

Stiftelsen Rettferd har i denne perioden også forsøkt å bidra ekstra i denne ekstraordinære situasjonen. Vi så tidlig at det blant annet ville komme et massivt trykk på NAV. Derfor opprettet vi et uavhengig lavterskeltilbud som vi har kalt Hjelp med NAV. Her får ALLE som har behov for bistand med NAV gratis hjelp fra et svært kompetent team. Opplevelsen og erfaringen fra prosjektet etter 10 måneders drift, er at det er overraskende mange som regnes som såkalt ressurssterke som har tatt kontakt med oss i denne perioden.

Vi har erfart at det er et for dårlig tilbud til enkeltpersoner som har vesentlige økonomiske utfordringer. Derfor har vi startet opp et nytt prosjekt som skal gi gratis gjelds- og økonomirådgivning. Alt dette skyldes en helt spesiell situasjon. Men i lys av det vi alle lever i nå, mener jeg det var riktig å trekke disse eksemplene. Som en bruker sa det: «Den isolasjonen samfunnet føler på nå, føler mange uføretrygdede på hele tiden».

Årsakene til at man kan defineres som utsatt i dagens Norge er mange. Sårbar økonomi går igjen i de fleste. Å ha dårlig råd er med på å skape utenforskap. Å være utsatt i Norge innebærer som regel at man ikke har eller har et svært begrenset nettverk. Når vi i 2017 var med på å gi ut boken «Fremtidens tapere» kom dette klart frem. «De uten nettverk er fremtidens tapere. Nettverk er viktigere enn penger», sa FAFO-leder Tone Fløtten. Leder for Frelsesarmeens slumstasjon i Oslo Agneta Kjellen var enig: «I stedet for å samle inn julegaver, bør vi tilby mennesker som sliter vennskap og relasjoner.»

Min forgjenger og grunnlegger av stiftelsen, Tapergeneral Ola Ødegaard, har sagt det slik: «Det som preget de som kom til taperforeningen var at de ikke hadde noe nettverk.». Uten nettverk vil folk generelt være mer sårbare, og de er alene om skjebnen og det som er og føles vondt. Manglende nettverk handler ikke nødvendigvis om ensomhet. Det handler om integrering og trygghet, og mer generelt – livskvalitet.

I forkant av forrige stortingsvalg ga tankesmien Skaperkrafts leder Filip Rygg ut boken Fremtidens tapere i samarbeid med vår stiftelse. Nærmere 70 respondenter og bidragsytere innen politikk, interesseorganisasjoner og ulike fagmiljøer bidro til boken. Her pekte vi særlig på et arbeidsmarked som er og vil bli trøblete. Pandemien har forsterket dette.

Helt avslutningsvis: Stiftelsen Rettferd oppfordrer politikerne til å være varsom med formen på budskapene de fremfører i valgkampen. Vi er opptatt av at årets valgkamp skal være en ren valgkamp hvor fokuset er på de reelle politiske forskjellene, og ikke på å rakke ned på meningsmotstandere. Dette vil også medvirke positivt mot økt polarisering.

Kommentarer til denne saken