De siste dagene har det blitt presentert resultat av flere undersøkelser om elevers og lærernes opplevelse av hjemmeskole som følge av at alle landets barnehager og skoler ble stengt 12. mars, med påfølgende gradvis gjenåpning fra og med 20. april.
Det er ingen tvil om at den perioden vi har vært igjennom vil prege oss som samfunn i lang tid, og ikke minst vil dette være av de mer skjellsettende opplevelser barn i barnehagen og elever i skolen har opplevd og kommer til å oppleve. At det derfor forskes på dette, støtter vi helhjertet. Det er viktig at vi får fram alle sider og konsekvenser av hjemmeskolen, slik at vi kan lære om en slik situasjon skulle skje igjen.

Dagsavisen forteller i dag om resultater fra en undersøkelse gjennomført av NIFU, der 3 av 4 lærere mener de ikke har klart følge opp de sårbare barna slik disse har krav på. Dette til tross for at et klart flertall av lærerne har opplevd større arbeidsbelastning enn i normalsituasjon.
SePU, ledet av professor Thomas Nordahl, fortalte oss i forrige uke at flertallet av elevene i deres undersøkelse svarer at hjemmeskole har vært et dårligere tilbud enn den vanlige skolen. SePU konkluderer i sin undersøkelse at «skole er best på skolen.» Noe annet ville da også vært sensasjonelt og verdt krigstyper i alle landets aviser. Samtidig forteller Nordahl til NRK at det i perioden med gradvis tilbakeføring til skolen har vært mye uteskole, og at vi nå må komme tilbake til klasserommet igjen for å «ta igjen det tapte.» Basert på NIFU sin undersøkelse, trekker barneombud Inga Bejer Engh samme konklusjon og sier hun «forventer at regjeringen og skoleeiere jobber med tiltak for å ta igjen tapt opplæring og forebygge frafall.»
Vi stiller oss bak både Nordahl sin konklusjon om at «skole er best på skolen» og Inga Bejer Engh sin bekymring for de sårbare barna. Det vi ønsker å utfordre både Nordahl og Bejer Engh på, er hva de mener nå er «tapt?» Hva er det elevene og skolene nå trenger ta igjen?

Ny overordnet del til læreplanverket i Fagfornyelsen oppgir følgende som sentrale verdier: Menneskeverd, identitet og kulturelt mangfold, kritisk tenkning og etisk bevissthet, skaperglede, engasjement og utforskertrang, respekt for naturen og miljøbevissthet, demokrati og medvirkning. Hva vil dette da si? Hvilken rolle kan skolen spille når samfunnet nå gjenåpnes?
Vi mener det er viktig å presisere følgende:
• Uteskole er ikke synonymt med koseskole.
• Uteskole åpner spesielt opp for de sentrale verdiene som fremheves i Overordnet del
• God læring er helt avhengig av relasjoner, og dette er det først og fremst lærerne som vet hvordan man bygger
Det er vår oppfatning at det elevene nå primært har «mistet» eller «tapt» i hjemmeskole, er hverdagen sin og det sosiale fellesskapet. Hva er det da viktig at skole – Norge nå legger til rette for at våre barn skal finne igjen? Er det viktig at vi nå finner tilbake til skolebenken og en teoritung opplæring? Egen erfaring som forelder til barn i skolealder og samtaler med lærere og ledere i hele Innlandet har fortalt oss at det elevene stort sett har jobbet med hjemme er mengdetrening, automatisering, lesing, regning og språk. Bør fokuset da være her? Eller er det viktig at elevene sammen med læreren sin finner tilbake til hverandre, til hverdagen, til vennene, til relasjonene?

Vi snakker for de aller fleste elever om drøyt to måneder hjemmeskole i det som er minimum et 13 – årig skoleløp.
Vi mener det er viktig at skolen setter elevene i stand til å møte samfunnet de skal ta over gjennom en opplæring som omfatter fagkunnskaper og ferdigheter, men også verdier og holdninger. Det er viktig at de blir funksjonelle lesere, samtidig som de viser respekt for menneskeverdet og finner sin egen identitet i et kulturelt mangfold.
Kanskje det derfor, akkurat nå denne våren, akkurat nå som vi ser presidenter og statsmakt vise manglende respekt for menneskeverdet, er likeså viktig at våre barn og elever skal få finne tilbake til hverandre og hverdagen. En hverdag hvor lek og opplæring går hånd i hånd, og alle deler av opplæringstilbudet får like stor betydning.