Gå til sidens hovedinnhold

Å peke på andre enn seg selv

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

I Hamar Arbeiderblad forrige uke har vi kunnet lese at en rekke Hamar-leger vil at vedtaket om et nytt Mjøssykehus skal endevendes, og at sykehuset heller bør plasseres, ikke så overraskende, i Hamar. De hevder at «premissene er endret», og at Helse Sør-Øst bør foreta en enorm snuoperasjon kun en drøy måned før de skal beslutte den endelige sykehusstrukturen.

Men det finnes ingen nye premisser – vedtaket har vært klart siden januar 2019. Det er legene selv som har sovet i timen, og det beste for Innlandet er om vi endelig kan enes om et hovedsykehus for hele pasienten ved Mjøsbrua.

De siste ukers kvaler har utgangspunkt i at Helse Sør-Øst presenterte teoretiske reisetidsanalyser for hvor Mjøssykehuset bør ligge, avhengig av hvor det ekstra akuttsykehuset skal ligge. Disse var utelukkende basert på reisetid for pasientene, som er viktig, men ikke det eneste elementet som inngår i avgjørelsen om sykehusplassering. At HSØ valgte å gå ut med ett av verktøyene de tar i bruk i utredningsprosessen, bør applauderes som demokratiserende og som et tegn på åpenhet. Det har likevel ikke rokket ved forutsetningene for plasseringsspørsmålet, som legene i Hamar skal ha det til, siden datagrunnlaget har vært viden kjent i lang tid. HSØ har selv bekreftet dette.

Det har også vært kjent siden januar 2019, altså i nesten to år, at det i tillegg til Mjøssykehuset skal være drift ved to av dagens somatiske sykehus i form av et akuttsykehus og et elektivt sykehus med døgnfunksjoner. Det eneste som er «endret» nå er at enkeltkommunene som har kommet litt ugunstig ut har luktet blod, og dermed prøver å stikke kjepper i hjulene på en av de viktigste enkeltsakene for Innlandet i vår tid. Ordfører Busterud og andre Hamar-patrioter har innsett at slaget er tapt rundt akuttsykehuset, og det virker nå mest som om de tar akuttsykehusdebatten forkledd i Mjøssykehus-drakt. Det er forståelig at det gjør vondt å ikke få det som man vil, og at legenes reisevei til jobb blir litt lengre.

Det er derimot slik at et sykehus er til først og fremst for pasienten. I dag er pasienter med komplekse lidelser kasteball mellom de forskjellige sykehusene i mjøsregionen. Hvis det står ordentlig dårlig til, er nærmeste lokalsykehus i Oslo. Sånn kan det ikke være i en landsdel som skal stå på egne ben.

Valdres-ordførerne har også gått ut og støttet å legge Mjøssykehuset til Mjøsbrua. Det er derfor vi har pekt på Moelv ved Mjøsbrua som et godt sted for det nye hovedsykehuset. Her står både tomt og infrastruktur klar, og alt ligger til rette for at man kan sette spaden i jorda når det nye sykehuset i Drammen er ferdig. Legene i Hamar har rett når de sier at det, i tillegg til reisetid, er viktig å ha rekrutteringsgrunnlaget for ansatte i mente når man skal bygge nytt hovedsykehus. Men Hamar er ikke det eneste stedet som kan skilte med bymiljø. En plassering på Moelv innebærer at man også kan bo på Lillehammer og Gjøvik. Ektefelles muligheter er også viktig – og det er faktisk påvist at det beste rekrutteringsgrunnlaget ikke er å finne i Hamar, men på Gjøvik (Oslo Economics).

Hvis hovedsykehuset går til Hamar, må enten Lillehammer eller Gjøvik bli lokasjonen for akuttsykehuset. Legges akuttfunksjonen til Lillehammer, overser man at opptaksområdet til Gjøvik er langt større enn noen av de andre alternativene – og det eneste som overoppfyller befolkningskravet til opptak. Man vil også gå glipp av det enorme gode det er for Sykehuset Innlandet å være tett på NTNU Gjøvik, samt de flere hundre millionene i ekstrakostnader det vil innebære å bygge stråleenheten på ny og sanere den eksisterende. Legges akuttsykehuset til Gjøvik, og Mjøssykehuset til Hamar, vil befolkningen som tilhører Lillehammer sykehus, og ofte bor mye lengre unna enn dem øst for Hamar, stå på bar bakke.

Det virker derfor som om det er legene i Hamar som har sovet i timen, og forrige ukes utspill ser ikke ut til å være mer enn et opportunt forsøk på å tale sin egen, patriotiske sak. Det er greit at man holder med egen hjemby når man er på fotballkamp. Men når Hamar, Lillehammer og Gjøvik nå også inngår i samme fylke, er man nødt til å kunne heve blikket. Da må man kunne peke på andre enn seg selv for å sette Innlandets befolkning først.

Kommentarer til denne saken