Stine Hansen påstår at Carl I. Hagen går til valg på politikk som ikke løser noen problemer, men skyver dem under teppet og skaper frykt. Det er det siste Oppland og Norge trenger.

Det er ikke rent lite Hansen kommer med i sitt innlegg. En salig blanding av å avslutte kampen mot klimaendringer, mottak av flyktninger og flommene i Mellom-Europa. Hun påstår videre at oppgjøret må tas med dem som ikke stoler på kunnskap, som ikke lytter til forskning, og som ikke tar ungdommens bekymring på alvor. Jeg skal gi henne rett i en påstand; Klimaet kjenner ingen landegrenser. Alle må gjøre sitt dersom vi som klode skal klare å stanse oppvarmingen. Flyktningstrømmenes årsak er mangel på frihet, demokrati, og rettigheter.

Men kjære deg Stine Hansen. Norge står for 0,13 prosent av verdens klimagassutslipp og forurensning. I Parisavtalen, som både dere og Mdg bruker som bibel, står det også at Kina og India skal få lov til å bygge nye kullkraftverk frem til 2030. De bygger nye kullkraftverk i hele Asia og i store deler av Afrika og Sør Amerika. Russland bygger en helt ny havn i Murmansk for utskiping av 500 000 tonn kull hvert år. I store deler av Asia og Afrika renner kloakken rett ut i havet. Hva hjelper det da å forby salg av nye fossile biler i Norge fra 2025? Innen den tid er disse nullutslippsbiler. Hva hjelper det å øke bensin- og dieselavgiften slik at 1 liter vil koste 25 kr? Eneste effekt er at de rike vil juble fordi de slipper å stå i kø fordi vanlige arbeidere ikke har råd til å kjøre bil. Hva har flyktningestrømmen til Europa med klimaendringer å gjøre? Du sier selv at flyktningstrømmenes årsak er mangel på frihet, demokrati, og rettigheter. Norge er med på å støtte disse regimene gjennom bistandsmidler som mange partier vil øke. Vi vil redusere dem og stille strengere krav til hvem som skal få bistand.

FrP har i alle år jeg har vært medlem hatt en god klimapolitikk der det skal stimuleres til klimatiltak gjennom avgiftslettelser. Hovedprinsippet vårt har alltid vært at det skal lønne seg å ikke forurense. Her er to avsnitt fra vårt program på klima;

Jordens klima skifter over tid, og vi vet for lite om hva som påvirker disse endringene. Derfor er det viktig å legge et føre-var-prinsipp til grunn for klimapolitikken i stedet for å kanalisere all innsats i en bestemt retning. Det betyr at det er fornuftig å prioritere tiltak som har en tilleggseffekt utover det å være et klimatiltak. Det forskes for lite på naturlige klimaprosesser.

Den norske klima- og miljødebatten er i altfor stor grad preget av politiske symboler, manglende konsekvensvurderinger og for liten tro på markedet. Resultatet av dette er at mange partier tyr til meningsløse påbud, forbud og reguleringer som plager folk i hverdagen og som hindrer vekst og verdiskapning i Norge.

Jeg håper inderlig at velgerne skiller mellom symbolpolitikk og virkelighet når de går til valgurnene 13 september.