Gå til sidens hovedinnhold

2020 – et år med framskritt?

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

2020 er kommet til sin slutt og det er duket for et nytt år. Og selv om det inneværende har bidratt med usedvanlig mange skjær i sjøen, så har det likevel åpnet for nye muligheter. Som ihuga teknolog er det mulig å se på 2020 som et år med utvikling og framskritt oppi det hele. Jeg må understreke at jeg har stor medfølelse for dem som er permittert, har mistet jobben eller mistet sine kjære til pandemien. Det har rammet mange og det har rammet hardt.

Ettertiden kan på tross av dette komme til å vise at 2020 ble det året menneskeheten sto sammen og begynte å slå tilbake en pandemi. Utviklingen av en vaksine har skjedd på rekordtid, og i den ligger det mye håp. Både den teknologiske utviklingen og kompetansen som ligger bak dette er et eksempel på at vi alltid har noe å strekke oss etter, og at vi må tenke nytt. Ettertiden vil vise hvor godt denne har fungert, men så langt ser det positivt ut. Skal slikt være mulig må det satses på kompetanse og livslang læring. Akkurat som i toppidrett er spydspissene avhengig av rekruttering, og derfor er kompetanse og livslang læring like viktig i et lokalt perspektiv.

Økt bruk av videokonferanser og redusert reisevirksomhet er veien å gå, men ikke i det omfanget vi ser nå. Særlig for Innlandet, med sine lange reiseveier. Samtidig har det blitt åpenbart at vi må fortsatt møtes i framtiden. Det er ikke alt som kan erstattes av digitalisering, og det tydeligste er verdien av å møte folk i virkeligheten. Det er mange som har kjent på det nå.

Norge har så langt i pandemien vært av de landene som har kommet best ut av pandemien. Utvilsomt betyr det mye at det finnes økonomi nok til å gjøre tiltak, men det vil ikke hjelpe hvis ikke befolkningen har tillit nok til myndighetene til å følge disse tiltakene. Det er den enkeltes valg om å følge smittevernreglene som til slutt vil gjøre den største forskjellen. Pandemiens største fiende i Norge er tillit og dugnadsånd. Og da snakker vi knallhard motstand. Både tillit og dugnadsånd er kjerneverdier det har tatt år å bygge opp, og det har ikke kommet gratis. Men det betaler seg når det kommer kriser som dette.

På samme måte som bekjempelse av en pandemi krever tillit til hverandre, har tilliten stått sentralt i arbeidslivet i mange år. Nå, mer enn på lenge trenger vi å stå sammen. Den norske modellen er bærebjelken i samarbeidet i arbeidslivet. Trepartssamarbeidet mellom myndigheter, arbeidsgivere og fagorganisasjoner har i årevis jobbet for å skape et solid og ansvarsfullt arbeidsliv. Hvis dette fungerer vil det være i stand til å takle både gode tider og kriser. Kjernen i dette er også tillit, og oppnås best hvis partene oppleves som likeverdige. Oppfordringen er å gi de kommende generasjoner den samme muligheten ved å støtte det organiserte arbeidslivet som medlem i en fagorganisasjon.

Hold ut – med ønsker om et godt og tillitsfullt nytt år!

Kommentarer til denne saken