Gå til sidens hovedinnhold

2019 – et resymé

Artikkelen er over 1 år gammel

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

«Det er gode tider for dårlig nytt», en sannhetsstrofe fra «DumDum Boys» som fortsatt synges, mens FN-sjefen uttalte at «enten takler vi klimaendringene eller så overgir vi oss til ei framtid der liv og helse vil bli satt på spill.» Statsministeren mumler at vi har da ingen klimakrise enda, og politikerne lar oljepumpene bidra med nettopp det kloden vår ikke tåler mer av. Det er snakk om grov klima-kriminalitet uten at en eneste folkevalgt verken blir anklaget eller arrestert. USAs militærvesen forurenser mer enn 140 av verdens 193 stater ifølge Norges Fredslag, og nok et klimatoppmøte har passert uten at klodens krigersk belastning innlemmes i klimaregnskapet. 2019 viste seg å være et rekordutslippsår selv med ufullstendige tall. Vi lever i en petroman verden. En eventuell avvenningskur vil bli beinhard, og ingen riktig vil. Kommer det hele til å ende med overdose?

Opprørsbølger på tvers av religion og folkeslag har slått over jorda i året som gikk. I Norge møtte bompenger og vindkraft mye motstand. TV2 har avslørt at vindpenger, som skulle kommet storsamfunnet til gode, lures unna på utspekulert vis, men merkelig nok handler mølleprotestene ensidig om vern av natur og ikke at utenlandske vindkraftverk betaler skattesmuler og flytter store summer ut av nasjonen. I stadig flere land forlanger befolkningen at korrupte ledere forlater sine troner, og enormt mange rundt om krever konkrete klimahandlinger. Fra Eidsvolls plass steg et dirrende klimabrøl mot himmelen i august, men maktens og menn og kvinner hører usedvanlig dårlig. Det er ikke bare NAV-skandalen som svekker folkets tillit. Usolidarisk utbytting, overforbruk og økonomisk vekst for de utvalgte baner veien for full kollaps. Verden behøver helt annerledes ledelse, og FNs klimapanel etterlyser systemendringer. Gammelt tankegods må vrakes og erstattes med nytt. Det er åpenbart at dagens politikk ikke duger, noe politikerne ikke tar inn over seg. Men hvem kan frambringe løsninger og gjennomføre livsnødvendige kurer?

Om ikke annet får endelig klimakrisa mye oppmerksomhet, i tolvte time, kan hende takket være Greta Tunberg. Ungjenta er kompromissløs. «Hvis barnet ditt springer ut i veien og det kommer en bil, står du ikke og ser på at ungen blir overkjørt. Du handler umiddelbart», sa hun. Vi befinner oss i en liknende nødssituasjon. Hadde vi innsett det og erklært krise, ville det vært naturlig å innføre unntakstilstand. Ikke i form av portforbud og bevæpnede vakter, men modige satsinger. Vi har jo alt å tape, og 2019 var oljefondets feteste år, en spekulativ pengebinge som ikke består av varige verdier.

Kombinasjonen av klima og konflikt skaper allerede matmangel, fred fremmes fortsatt med militarisering, dialogene ligger døde og oljeselskapene kjenner ikke sin besøkelsestid. Selv om det kan hende færre enn før dør i krig, øker antallet flyktninger raskt. FN melder at 168 millioner vil ha behov for humanitær nødhjelp neste år samt at tallet bare vil stige. Utgifter til krig diskuteres ikke, men hjelp til verdens ofre blir dessverre for dyrt. «Herberget er lagt ned så ingen har rom», synger Dum DumBoys, og i «fredslandet» Norge har nestekjærlighet blitt kriminalisert. Jeg klarer dessverre ikke å si «Godt Nyttår» sånn helt uten videre.

Kommentarer til denne saken