100 år siden brennevinsforbudet

Av
DEL

Meninger

For ganske nøyaktig 100-år siden ble det avholdt folkeavstemning for eller mot salg og servering av brennevin. Med tanke på mat- og akevittfestivalen som i disse dager feires på Gjøvik, er det et artig poeng. Folkeavstemningen om brennevinsforbudet ble foretatt 5. og 6. oktober 1919, og 61,6 % av Norges befolkning var for et forbud. I syv år var hetvin og brennevin bare tillatt som legemiddel i Norge. Forbudet ble opphevet ved ny folkeavstemning i 1926. Da hadde folkemeningen snudd, og 55 % var mot forbud.

Gjøvik har hatt en stolt historie med avholdsbevegelser. Da den nye brennevinsloven av 1894 åpnet for kommunale folkeavstemninger om brennevinssamlagene, var Gjøvik kjapt ute allerede i 1895. Samlaget på Gjøvik som drev med skjenking og detaljhandel av brennevin, måtte stenge. I 1919 stemte imidlertid 57 % av gjøvikenserne mot et forbud. Trolig skyldes dette nærheten til brenneribedriftene og lokale arbeidsplasser. På Hamar var dette enda tydeligere. Her stemte hele 64 % mot forbudet, mens på Lillehammer var bare 48 % mot.

Siden lensmannen på landet og magistraten i byene var såkalt manntallsførere ved valg, har Statsarkivet i Hamar mye interessant arkivmateriale fra folkeavstemningen i 1919, selv om det varierer litt fra sted til sted hva som er bevart.

Totalforbudet mot salg og servering av brennevin skapte selvsagt store problemer for brennerinæringen. De ulike brenneribedriftene måtte finne på alternativ produksjon. Flere startet med korn- og frørensing, og noen prøvde seg på produksjon av fruktvin med så lavt alkoholinnhold at de unngikk forbudet.

Forbudet fikk noen alvorlige utilsiktede følger. Lokalt førte det til smugling og hjemmebrenning. Undersøkelser viser at drukkenskapsforseelser hadde større omfang i 1920-årene enn i 1930- og 1940-årene.

Det som nok gjorde at myndighetene bestemte seg for å snu i spørsmålet om forbud, var at vinproduserende land truet med boikott av norsk fisk og skipsfart. Da forbudet mot brennevin ble opphevet i 1926 og trådte i kraft i 1927, ble bestemmelsen om forbud mot hjemmebrenning opprettholdt.

Fra å være et sosialpolitisk og etter hvert landbrukspolitisk spørsmål, er norsk brennevinsproduksjon av akevitt i dag blitt matkultur og kulturarv. Måtte det bli en vellykket mat- og akevittfestival på Gjøvik også i år!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags