Foto: Arne Næss

Mye godt i Piemonte

Publisert 09.11.2012 kl 04:00 Oppdatert 09.11.2012 kl 13:27

Tips en venn på e-post:


Fontanafredda Barolo Rødvin
Borgnos Barolo Rødvin
Paolo Scavino Barolo rødvin

Som nevnt forrige fredag har jeg nylig hatt noen dager i Piemonte hvor vi fikk anledning til å teste en rekke gode viner. Ja selv en trøffeljakt med hunden Birrba og et utsøkt måltid med en rundhåndet kvinnelig servitør i restauranten hos Fontanafredda hvor den svært så kostbare soppen ble høvlet over den ene retten etter den andre, ble vi til del.

Egentlig burde man brukt fire – fem slike spalter for å få presentert viner fra dette fantastiske området. Og du skal ikke se bort ifra at jeg tar med noen slengere dann og vann fram mot jul. Som lovet sist fredag, i dag blir det i hovedsak Barolo og Barbaresco. Begge er altså laget av drua Nebbiolo og du skal være en rimelig god vinkjenner for å skille dem ad. En «snill» Barolo og en «streng» Barbaresco er svært nær hverandre, synes nå undertegnede.

«Alle» vinhus i Barolo/Barbaresco-området leverer disse to variantene, og skulle de ha en parsell i «skråningen» som heter Cannubi, ja så lager de Barolo med nettopp denne betegnelse. Årsaken er enkel, det er den beste vinparsellen i hele distriktet. Men er du på jakt etter en Cannubi må du punge ut!

I Barolo finner du blant mange gode vinhus også Borgogno. De har «verdens yngste» winemaker i 22-årige Andrea Farinetti. Men tross hans alder hadde han en imponerende nese for gode viner. Jeg har fortsatt latt to flasker av mine fire innkjøpte Borgogno Barolo Riserva 1995 få ligge i ro i min vinkjeller. De to andre ble spandert til en spesiell merkedag. Men jeg ser at Vinmonopolet fortsatt har årgangen og den kan absolutt anbefales. Nå nærmer den seg vel toppen! Vinen har en dyp rubinrød farge og flott kant i brun/oransje/rød kant – om lag som en murstein. Du dufter tørket frukt, eik, lær, jord og krydder. Mørke kirsebær og bjørnebær slåss om plassen utover i en flott balansert og lang ettersmak. Det finnes yngre og rimeligere Baroloer fra Borgogno i polets bestillingsutvalg.

Fontanafredda Barolo 2007 er en meget prisgunstig Barolo. Kun 250 for et slikt produkt! Det jeg falt pladask for var selvsagt innslaget av lakris! Dessuten, imponerende bløtt rundt behagelig anslag og god balanse hele veien fram. Skulle du for første gang teste en Barolo tror jeg dette kan være et meget godt valg, ved siden av Baroloer fra Fenocchio hvor selv en Cannubi er å få til en fornuftig penge. Dessuten har Fontanafredda en svært prisgunstig Nebbiolo (150) som også kan være verdt å prøve. Samme drue altså som en Barolo og vinen er rett og slett elegant.

En annen Barolo jeg nylig har testet er Roagna Barolo Vigna Rionda 2004. Det er for øvrig fra Roagna at Sigurd Wongraven henter sin strålende Barolo. Roagna Barolo Vigna Rionda 2004 er fortsatt ung og vil helt sikkert tjene på noen åt til i kjelleren, men en typisk Barolo med sin gode fylde, med en kompleks duft av røde bær, litt jord, lær og lakris.

Siste Barolo i denne omgang blir Paolo Scavino Barolo. Nå er det vel 2007 som er i handelen, men jeg ligger fortsatt inne med noen 2005 årganger. Også i denne finner jeg det jeg jakter. God fylde uten å virke «plump». Kompleks bærduft med både mørke skogsbær og kirsebær fra hagen. Lar jeg den rulle lenge i munnen finner jeg også lakrisen! Og bare så det er sagt. alle gode Barolo-viner har en eleganse du vel kun finner i en stor Pinot Noir fra Burgund. Selv foretrekker jeg faktisk en Barolo eller en Barbaresco.

Jeg har ikke trillet terning denne gangen. Alle vinene jeg har omtalt er strålende viner, helt i det øverste sjiktet. Men de prises jo deretter, derfor har jeg droppet terningen. Jeg vil likevel anbefale å ta en titt på Barolo eller Barbaresco-vinene om du vurderer å spandere ei ekstra god flaske rødvin til jul, men da til en venn eller venninne som vet å sette pris på det.

Ukas anbefaling? Tja, så lenge vi er i Piemonte kan jeg nevne to prisgunstige nydelige Barbera-viner du finner i basisutvalget. Borgogno Barbera d’Alba og Giacosa Fratelli Barbera d’Alba Bussia.