Vi har så langt prioritert druer vi i utgangspunktet sier er «franske» druer, som Cabernet, Pinot Noir og Merlot, samt Italias mest kjente, Nebbiolo og Sangiovese. Italienerne lager også ypperlige viner av Corvina, Rondinella og Molinara i Valpolicella. Aller best er synes jeg disse druene blir når de blir tørket noen måneder etter innhøsting, for så å lage Amarone av dem. Eller som «halvveis» Amarone, Ripasso, hvor man enten lar druer gjære sammen med restene av Aamronedruene, eller rett og slett ved å tilsette en viss andel tørkede druer til vanlige druer. I en vin fra Valpolicella bruker man som oftest mest Corvina og minst Molinara.

Sør i Italia, for eksempel i Puglia, er Primitivo og Negroamaro mye brukte druer. Særlig det siste par tiårene synes jeg det er laget gode viner av disse druene. Jeg må innrømme at alt fra denne regionene ikke er like spennende, men spesielt Primitivo-drua synes jeg gir viner med «power». Før jeg besøkte Napa Valley i California syntes jeg at en Primitivo fra Puglia nesten alltid var bedre enn rimelige Zinfandel-viner fra vestkysten av Amerika. Det er jo samme drua. Men etter en reise opp i dette fantastiske vinområdet, hvor jeg fikk anledning til å smake noen svært gode viner av Zinfandel, ja så ble verden litt snudd på hodet. Men slik er det vel nesten alltid!

Mitt forslag til test når det gjelder Primitivo og Zinfandel blir rimelige og gode Feudi di San Marzano fra Puglia, og Ravenswood Lodi Zinfandel som BiB fra California. Nå har Ravenswood Zinfandel viner av ypperste kvalitet også, men her har vi valgt å sammenlikne viner i samme prisklasse, rundt 100 kroner for ei flaske.

Ønsker du å sammenlikne en god Amarone og en god Ripasso er utvalget stort. Men for enkelthets skyld velger jeg en av mine favoritter, Masi Amarone Costasera (300 kr), og en ypperlig Ripasso, Zenato Valpolicella Superiore Ripassa til 190. I den siste er det aller mest Corvina og kun mindre innslag av Rondinella og Molinara.

Så tar vi et langt hopp til den Iberiske halvøy. Den aller viktigste drua her er uten tvil Tempranillo. Drua har ganske så tynt skall, derfor blir vinen lysere i farge enn fra for eksempel Primitivo. Drua har forholdsvis god lagringsevne. Til tider synes jeg spanske produsenter lar den får vel mye kontakt med eik. Verst er det der hvor man jukser med treflis og annet. Men på den annen side, det finnes fantastisk gode viner av Tempranillo, ikke bare fra Rioja, men også fra Ribuero del Duero og andre deler av så vel Spania som Portugal. Sammensatt duft og smak av både mørke og røde bær. Men du finner ofte tilleggsaromaer som lær, eik (vanilje), tobakk, våt jord og lakris.

For å kjenne forskjellen på en Tempranillo som aldri har kontakt med eik, og en velkjent eiket variant foreslår jeg den økologiske Biurko Gorri Arbanta til 115 og den velkjente Faustino V til samme pris. Sistnevnte har fått ti måneder på eik. Er det forskjell på duften? Alle foreslåtte testviner har fått fem eller seks. Hva mener du?

Så til noen nye tester. Første årgang jeg testet Inca Merlot Bonarda tror jeg var 2007. I hvert fall har jeg i mine notater noen små stikkord om den årgangen. Nå nylig testet vi 2011, så denne vinene fra Argentina til om lag 100 kroner er altså ingen lagringsvin. Men blandingen, en halvpart hver av Merlot og Bonarda. En strålende kombinasjon spør du meg. Bonarda synes å trives utmerket i Argentina, Vi får en utmerket kompleks duft av masse mørke bær, men også innslag av krydder, som pepper. Bløtt og behagelig anslag. Ypperlig grillvin. Til en hundrelapp blir dette;

Terningkast seks.

Den andre anbefalingen i dag blir en hvitvin. Det må være et par tiår siden jeg smakte «djevelens kjeller» Casillero del Diablo for første gang. Den gang Cabernet Sauvignon. Flott og rimelig vin. I dag er det Casillero del Diablo Chardonnay 2011 vi anbefaler. Fantastisk Chardonnay til en hundrelapp! Dufter liflig av meloner, gule epler og pære sammen med sitrusfrukter. Et funn.

Terningkast seks.