Nermoen følte han hadde kontroll både på seg selv og konkurrentene foran åpningsdistansen i hans siste NM som junior.

– Jeg følte jeg hadde kontroll på hoppet. Men plutselig forsvant oppdriften og jeg snurret, som det heter på hoppspråket, sa en temmelig mørbanket Jonas Nermoen.

Kraftig vind

Han landet rett og slett skikkelig på trynet, som siste hopper ut. Da sto flaggene på stadion som pappskiver.

– I etterkant kan vi vel si at det ikke var smart å kjøre de siste hopperne. Flere jeg snakket med mente det var for mye vind til at det var forsvarlig å hoppe. Men jeg skjønner arrangørene også, ettersom jeg var siste hopper på bommen, sa Jonas ærlig.

Han ville ikke legge noe skyld på NM-arrangørene i Steinfjellbakken.

Best og lengst

I prøveomgangen tidligere på dagen var Nermoen suverent lengst med 99 meter, bare tre meter bak bakkerekorden. Han var hele åtte meter foran andremann.

– Jeg hopper godt på ski om dagen og formen i langrennssporet har vært veldig bra. Derfor er det vanvittig surt å gå på trynet på denne måten, sa Nermoen.

Det meste lå med andre ord til rette for junioren.

Jonas leder norgescupen så langt denne sesongen, selv med bare fire av seks renn.

– Ett av målene mine denne sesongen er å vinne cupen sammenlagt. Men jeg hadde jo beregnet å ta en del poeng under NM da, smilte Nermoen – med en bit av hjelmen i hånda.

Må se an kroppen

I dag går første del av normalprogrammet for kombinertløperne, med hopprenn i morgen. Om Nermoen er i stand til å gjennomføre konkurransen vet han foreløpig ikke.

– Det skal mye til for å stoppe meg fra å hoppe, men jeg må kjenne litt på kroppen, informerte den sympatiske etnedølen.

Han har blant annet strukket ei sene i nakken og skulderen, og har smerter utover i den ene armen.

– Jeg har ikke fått skrekken, selv om jeg fikk meg en real smell. Hadde noen bedt meg om å hoppe igjen med en gang, hadde jeg gjort det, sa tøffingen, som går siste året ved NTG på Lillehammer.

Det er med andre ord langrennsdelen som blir bøygen for Nermoen, som lover å komme grusomt tilbake dersom han må kaste inn håndkledet også på normaldistansen.

Konkurransemenneske som han er, hater han å stå på sidelinja og se på når andre konkurrerer.

– Det er rett og slett fysisk vondt, lo Jonas Nermoen, som i går ikke hadde annet valg.