Skolemiljøet på Hadeland har gått sammen med næringslivet i et unikt prosjekt, som har fått navnet «Hans».

Navnet står for Hadeland arbeidsgruppe for næringsliv og skole og skal «innhente og videreformidle informasjon, avtaler og annet fra ungdomsskolene, de videregående skolene og næringslivet».

Seminaret, som samlet rundt 50 deltakere, skal holdes årlig og munne ut i ett konkret tiltak som skal settes ut i praksis.

Frafallsproblematikken

Oppgaven til Anne Tingelstad Wøien (Sp) var å fortelle forsamlingen hvordan elevene skal få motivasjon til å lære mest mulig.

Reformiveren har vært en ulykke for norsk skole. Myndighetenes leiting etter en god skole har ført skolen fra den ene grøfta til den andre og aldri funnet balansen, mener Tingelstad Wøien.

Føler du at du ikke mestrer noe, får du heller ikke lyst til å lære noe, mener hun.

Også må vi begynne å prate pent om yrkesfagene. Særlig på Hadeland er det en holdning som går på at yrkesskolen ikke er noe, liksom. Men når jeg blir gammel vil jeg bli stelt av en pleier med gode karakterer, og jeg vil at en mekaniker som skal reparere bilen min også skal ha gode karakterer på skolen.

Sju reformer

Rådgiver på Harestua skole, Lisbeth Auraas Olerud har opplevd sju skolereformer, fem på grunnskole og to på videregående.

Hun synes ikke det har vært for mange reformer, men innrømmer at alle ikke har vært like vellykkede.

Skolen må gjenspeile virkeligheten, og verden har ikke akkurat stått stille de siste 40 årene. Men noen ganger har reformene forkastet ting som har vært vellykket, og det må vi få slutt på, mener hun.

Arbeidet med å forhindre frafall må starte allerede tidlig på barneskolen.