Da utrykningsenheten i Vestoppland politidistrikt skulle på øvelse denne uka, ville ikke den 13 år gamle kassebilen deres starte.

– Den fungerer ikke godt nok når den går heller. Den er så motorsvak at den knapt holder fartsgrensen i motbakker. Og dette er altså bilen vi skal bruke når distriktets spydspiss rykker ut på skarpe oppdrag, sier leder Finn Arne Hvalbye i Politiets Fellesforbund Vestoppland, som til daglig leder nettopp utrykningsenheten.

Toyota HiAcen fra 1999 var strømtom da troppen skulle ut tirsdag. De fikk liv i den med hjelpestarter, og gjennomførte øvelsen etter hvert. Det var verre med hundepatruljen som skulle være med.

– Deres bil måtte stå igjen på grunn av oljelekkasje, forteller Hvalbye til Oppland Arbeiderblad.

Han mener politidistriktet er i en utstyrskrise.

– Bilparken vår er elendig, og vi har røde tall i budsjettet. Det er ikke penger til å kjøpe noe nytt. Konsekvensen er at innsatsevnen svekkes, sier han.

Brukte deler

HiAcen går dårlig fordi den er undermotorisert i forhold til bruken, og den lader seg ut fra tid til annen.

– Den er overfylt med utstyr. Iblant slår vi faktisk av blålyset fordi den ikke holder følge med øvrig trafikk i lovlig fart, sier Hvalbye.

I tillegg merkes alderen og kilometerne på alle bilene politidistriktet disponerer. Hundebilen; en Volvo XC 70, er riktig nok en 2006-modell, men den har rullet 403.000 kilometer.

– Det kan nevnes at den går med en brukt bakaksling fra et hoggeri i Sverige. Det viser hva vi gjør for å holde bilene i gang, bemerker Hvalbye.

Han slår fast at nytt utstyr er helt nødvendig hvis myndighetene ønsker bedre beredskap og tjeneste etter 22. juli-kommisjonens knusende dom over politiet.

– Men dette har de vært kjent med lenge. Påstår de noe annet, er det feil. Vi har hatt mange møter med justiskomiteens medlemmer de siste årene, så de er så til de grader orientert, sier han.

Uinnfridde løfter

Det er kommet krav og løfter om bedre materiell etter dramatiske hendelser tidligere.

– Vi venter fortsatt på den pansrede bilen vi skulle få etter Nokas-ranet i 2004. Politidistriktet har et klart behov for en slik bil iblant, men i de tilfellene må vi be om bistand fra Romerike politidistrikt, som har et pansret kjøretøy. Det sier seg selv at det tar tid, og det kan få svært negative følger for aksjonen, sier Hvalbye.

Han opplyser at han er glad for den usminkede 22. juli-rapporten.

– Vi kjenner oss igjen på flere punkter. For eksempel at politiets resultater måles etter helt andre parametre enn kvaliteten på beredskap og operativ innsatsevne. Jeg mener beredskapen er blitt skadelidende av dette fokuset på målkrav. Det har også fanget lokal ledelse, som har handlet etter instrukser og føringer. Skylden ligger hos politikere og på overordnet nivå i Politidirektoratet, sier han.

Har kontroll

– Utrykningsenheten og de operative mannskapene i Vestoppland har jobbet veldig bra i lengre tid, men det er på tross av systemet med måltall, ikke på grunn av det. Jeg vil si vi har en god beredskap ut fra forholdene. Med bedre utstyr og mer trening, kan vi styrke den ytterligere, fortsetter Hvalbye.

Han understreker at situasjonen ikke er helsvart, men beskriver den som meget krevende. Han påpeker også at den lokale ledelsen er enige med tjenestemennene om blant annet behovet for nye biler og en del annet utstyr.

– Politimesteren og ledergruppa forstår dette, men det finnes rett og slett ikke penger å handle for. Det må skje et tungt løft nasjonalt. Det gjelder både personell og utstyr, konstaterer han.