Studier, jobb og folkemengder blir om få dager byttet ut med bjørn, fiske og den villeste villmark. 1. juni krysser tre spente karer Atlanteren for å legge ut på sitt livs eventyr.

Det er derfor ikke lett å holde fokus på eksamenslesing på biblioteket i Trondheim. Der sitter Eivind Lunder fra Gran (22), som med disse eksamenene ute av verden avslutter andre året med maskiningeniørstudier ved høyskolen i Sør-Trøndelag.

Han er initiativtaker til den krevende turen tre kamerater snart skal begi seg ut på.

Med seg fikk han studiekameraten Are Bergin fra Grong i Nord-Trøndelag og Svein Tore Svendsen fra Grimstad, en kamerat fra folkehøyskolen.

Alle tre har de vært i Alaska før, Eivind to turer og de andre to en tur hver seg.

– Vi er blitt ganske godt kjent med terrenget der borte, og planleggingen og reisen ble mye enklere når vi var litt kjent fra før. Men samtidig skal vi inn på helt nytt terreng, og følge en rute ingen andre har gjort før oss. Det er det som driver oss, sier Eivind.

Nye utfordringer

Planleggingen av turen startet i oktober-november i fjor. Det meste skal være under kontroll. To av gutta var i Alaska så sent som sist sommer, da mer på en type kosetur.

– Dette blir en mye større utfordring for oss enn noen av de tidligere turene. Men vi har med oss mye erfaring som vi har fått og vil få veldig god nytte av, mener Eivind Lunder.

Turen starter i en landsby på nordkysten av Alaska. Derfra venter cirka 700 kilometer ødemark, hvor sjansen for å se andre skapninger av menneskelig art er liten.

Etter de første 700 kilometerne kommer de til indianerlandsbyen Fort Yukon. Hit har gutta sendt mye av maten til turen, slik at sekkene skal være så lette som mulig den første delen av turen, som er store deler til fots. Da gjenstår det nesten bare padling, og det er derfor greit å fylle sekkene.

Opptrening har vært en viktig forberedelse.

– Treningsmessig har vi forberedt oss godt til padlingen, med mye padling på Nidelven i vinter og vår. Den store utfordringen blir de lange gangetappene med sekker på 23–25 kilo. Vi har trent en del på å gå i ulendt terreng med tung sekk, men det gjenstår å se om vi er forberedt på fire mil om dagen med den oppakningen.

Stram tidsramme

Gutta har en stram tidsramme, med en flyavgang hjem til Norge som venter.

En snittfart på 60 kilometer per dag må de belage seg på, noe mer med kajakk og noe mindre til fots. Om de skulle ligge langt etter skjema halvveis, har de en kriseplan.

– Om vi skulle få trangt med tid fram til Fort Yukon, er det mulig å få skyss med en av de store fraktebåtene som går på elven Yukon, forteller Eivind.

Alle tre i turfølget er ivrige fiskere, og håper å skaffe seg en del ferske fiskemiddager i løpet av måneden. De må bare sørge for å holde seg unna matfatet til en av de mange bjørnene som ferdes i området. Både isbjørn, grizzly og svartbjørn finnes i Alaska. Derfor er det viktig at peppersprayen er med og ligger lett tilgjengelig.

– Bjørnene der er nok mer aggressive enn de norske, men de prøver nok å holde seg unna mennesker. Likevel kan de bli ugreie om man overrasker dem, og da kan pepperspray redde liv, sier en tilsynelatende ubekymret eventyrer.

Blogger underveis

Det går med mye penger til en slik tur, og det var avgjørende å skaffe sponsorer for å få til den turen de ønsket. Sponsorene får publisitet blant annet gjennom nettsiden gutta har satt opp for turen. Den har de tenkt å oppdatere jevnlig i løpet av hele turen.

Ved hjelp av en satellitt sender håper gutta å få oppdatert nettstedet www.acrossalaska.net hver dag med korte 140 tegns meldinger, slik at de hjemme får daglig oppdatering.

I tillegg er det mulig for interesserte å følge posisjonen via Google Maps. Med videokamera skal de sørge for enda mer intimt innsyn i turen, en film de håper å kunne selge til tv i etterkant.

Når det gjelder klima og temperatur, må de ha med seg bekledning for alt fra noen minusgrader til opp mot 30 grader. Turen starter på tundraen hvor temperaturen ligger på cirka 0 grader. Men når de nærmer seg sørligere strøk, kan de vente seg deilig sommervær.

– Været er faktisk ganske stabilt godt og varmt. Jeg stoler mer på det enn været her hjemme, avslutter Lunder.