Wow dette er en bok du ikke legger fra deg uberørt, siden den handler om livet som leves og tiden som går, om forholdet til andre, og det faktum at vi alle blir eldre. Dette er en rockn roll-bok om musikkens USA, om en musikkprodusent (Bennie) og om de mer eller mindre skakkjørte menneskene som omgir ham. Det er sex n drugs n rock n roll der man doper seg og bruker hverandre for å oppnå nøyaktig det man ønsker, nådeløst og hardt. Det geniale med boka er at den spenner over et tidsrom på cirka 40 år, fra slutten av 1970-tallet og et stykke inn i framtida. Den veksler mellom perspektivet til flere hovedpersoner, i fortid og nåtid, og det skal litt til å holde oversikten over hvem som er hvem underveis. Men slik er livet, bekjentskaper kommer og går, plutselig har man blitt eldre uten at man forsto hva som skjedde i mellomtiden «Tida er en bølle», som en av de avdankede musikerne sier når han ønsker å gjøre et comeback 20 år senere, et siste livspust i ren desperasjon mot den ubønnhørlige livssyklusen som omfatter oss alle.

Forfatter Jennifer Egan opplever selv tida som at den; «ikke er en lineær tid, men en tid som sameksisterer i flere lag», og boka bærer preg av dette. 49-åringen har fått flere priser og utmerkelser for sine bøker, Bølle på døra er hennes første utgivelse på norsk, og viser også hvordan språket, og måten vi bruker språket på, utvikler seg konstant.

Bølle på døra er fint oversatt til et røft språk av Kyrre Haugen Bakke, og kan gjerne leses to ganger for å få med seg alle de meningsbærende lagene. Mot slutten er det en presentasjon av lysbildedagboka til datteren til en av hovedpersonene, en gang i framtida der hun beskriver hennes og brorens forhold til foreldrene og til foreldrenes venner, både de levende og de døde. Det er ganske så fikst, morsomt o rørende. Men ta deg tid.