Hard kost fra Alaska 

DAVID VANN: Caribou Island

Oversatt av Hilde Stubhaug

Gyldendal forlag

Publisert 12.05.2012 kl 03:00 Oppdatert 14.08.2012 kl 14:01

Tips en venn på e-post:


...

Irene og Gary bor ved en liten innsjø i Alaska der vinden uler og regnet pisker som nåler i ansiktet. Der har de bodd i 30 år, det har vært et slit, og det fortsetter å være et slit. Både Gary og Irene er bitre og innesluttede. Bitre over alle drømmer som brast, bitre over alle årene som har gått uten at de har funnet ro, uten å klare å glede seg over hverandre og det livet de har delt. Garys siste prosjekt er å bygge en hytte på øya Caribou like ved hjemstedet, et forsøk på å finne den virkelige roen i villmarken, drømmen om å kunne skue ut over vannet, med fyr i peisen og en pipe i hånda.

Høres det dystert ut? Som i novellesamlingen fra 2011, Legender om et selvmord, står selvmordet sentralt for handlingene hovedpersonene utfører og det livet de klarer å leve. Da Irene var ti år fant hun moren som hadde tatt sitt liv, og når hun nå ser tilbake som 55-åring, kan hun fremdeles kjenne sorgen og smerten og alle spørsmålene, spørsmål det ikke finnes svar på.

David Vanns egen far begikk selvmord da han var gutt, og dette preger forfatterskapet. Leseren utfordres, det er opprivende og går rett i kjernen på de eksistensielle spørsmål om å ta ansvar for sitt eget liv. Hovedpersonene i bøkene hans trygler andre om å ta ansvar, så lenge de selv kan slippe unna den eksistensielle smerten. Det er sjelden kost i våre dager, der snart alt bare handler om å underholde og å bli underholdt. Ikke rart David Vann blir sammenlignet med amerikanske nålevende samtidsforfattere som Annie Proulx (Brokeback Mountain) eller Cormac McCarthy (Veien, Blodmeridianen).

Det gjør nesten fysisk vondt å lese om Irene. Hun klarer ikke stoppe Garys vanvittige hytteprosjekt, hun tvinger seg selv ut i storm og uvær, dårlig kledd og med en stadig økende hodepine. Irene straffer seg selv ved å følge ektemannen, til tross for dårlig planlegging, manglende erfaring og iskald vintersno. Undertegnede er i hvert fall kurert for lengselen etter det frie liv i villmarken...

Min eneste innvendig her er at det blir litt for mye av det gode. Jeg tror ikke helt på Irene og Gary, å bygge en hytte så formålsløst og uten planlegging der alt går på tverke fra første dag det blir ikke troverdig. Men hytta er kanskje bare et bilde på livene deres, et tynt, skakt skall uten grunnmur, uten isolasjon, uten varme.

David Vann kommer til Norsk litteraturfestival på Lillehammer der han skal lese høyt fra sin egen bok, og blir intervjuet av Fredrik Wandrup fra Dagbladet. Det kommer til å bli interessant.

På forsiden nå


...

Rapport fra Oppland Røde Kors:

Fem skader 1. påskedag

...

Kø på E6 ved Mjøsbrua:

– Hold plassen i køen og husk avstand til forankjørende

Tips oss: TLF: 61 18 93 00 SMS/MMS: oatips til 2005 E-post: tips@oa.no

...

Mener Mjøsa kan tappes ytterligere:

– Frykter ny storflom