Det er noe utrolig befriende med det danske lynnet, der hemninger kastes og livet får lov til å utfolde seg i alle sine fasetter og elleville livsglede. Her er det både vovet og komisk ja, helt på kanten til å bli kalt kiosklitteratur og det som verre er. Og så er det «bare» en kjærlighetskomedie ekte dansk, sådan.

Jeg har ikke stiftet bekjentskap med forfatter Kirsten Hammann før, men hun har gitt ut flere romaner som har fått stor oppmerksomhet og rosende anmeldelser i hjemlandet. Selv trodde jeg ironi avgikk ved døden på 1990-tallet, men her brukes ironi og regelrett avkledning av det navlebeskuende menneske så det står etter. Det under holder og framkaller mangt et gapskratt, mer kan man ikke forlange.

Historien er så enkel at den nesten er genial. Julie jobber i reisebyrå, blir forlatt av forloveden og må leie ut et rom for å klare å betale husleien. Inn flytter Sune, en forfatter med alvorlig skrivesperre som har bestemt seg for å ta den helt ut. Enten klarer han å skrive en knakende god tredje bok, eller så er han ikke forfatter lenger.

Julie er en trofast sjel som venter på at forloveden skal bestemme seg for at det er dem det skal være, hun er gifteklar og verpesjuk. Beskrivelsene av hennes naive venting på forloveden er nesten overdrevne, så full av tilgivelse og forsoning er det ikke lov å være, men forfatteren overbeviser leseren om at Julie er ekte, hun finnes der ute. Det gjør Sune også, han tenker med feil hode, enda verre er at han starter å spionere på Julie for å få inspirasjon til å skrive en bestselger. Mer skal ikke avsløres, men historien er til tider så vanvittig og helsprø at det kaller på både humring og høy latter. Karakterene er tatt på kornet; de er selvopptatte, egoistiske, individualistiske storbymennesker som mest tenker på å realisere seg selv.

Kirsten Hammann skifter ståsted mellom de to hovedpersonene fra den ene linjen til den andre i en naturlig og elegant flyt som faller helt naturlig. Slik blir det driv i en ellers enkel fortelling.

Oversettelsen fra dansk er uovertruffen, det er ikke så lett som man kanskje kan tro, å oversette fra dansk til norsk uten et irriterende dansk preg på språket. Trude Marstein gir den norske oversettelsen ekthet og troverdighet, uten å miste den danske galskapen og frodigheten i ord og uttrykk.