Lars Kepler er pseudonym for det svenske forfatterekteparet Alexander og Alexandra Coelho Ahndoril. De er begge forfattere, men bøkene om etterforsker Joona Linna skriver de sammen. Ildvitnet er deres tredje kriminalroman.

Joona Linna er for tiden suspendert fra politiet, men blir tilkalt som observatør da det skjer et mord på et hjem for vanskelige tenåringsjenter. Jenta blir funnet liggende på senga med hendene for ansiktet. Samtidig forsvinner en annen jente fra hjemmet. Alt tyder på at hun, Vicky, er morderen. Det blir ikke enklere da Vicky stjeler en bil der det sitter et lite barn. Jentene det handler om er forsømt av familie, fosterforeldre og samfunnet. Driften av denne type hjem er satt bort til private foretak og drives med det for øye å få mest mulig profitt for minst mulig innsatte ressurser. Tankegangen blir veldig feil, da det nettopp er mye ressurser disse ungdommene trenger.

Joona Linna er en spesiell etterforsker. Han bruker intuisjon og psykologisk innsikt og i denne saken må han gå mange omveier før han nærmer seg kjernen. Samtidig sliter han med sine egne problemer og vi får endelig et innblikk i hans tidligere liv. Her lurer en Hannibal Lecter-type i kulissene. Man får vente på neste bok og se hva som skjer med Joona. Det blir helt sikkert en spennende oppfølger.

Det er aldri enkelt hos Kepler. Intrigene er kompliserte og virker uløselige på leseren. Bipersoner bringes inn i handlingene. En av dem er mediet «Flora» som kommer til å spille en viktig rolle. Hun er imidlertid ikke et ekte medium, men det hun «ser» i denne saken stemmer forbausende godt.

Språket er nøkternt og klart. Kapitlene er korte, noe som driver handlingen effektivt framover. Det er imidlertid mye og brutal vold dette er ikke for svake sjeler.

For dem som elsker en god krim om mulig, les boka i ett den er nemlig umulig å legge fra seg.