Politimester i Vestoppland politidistrikt, Johan Martin Welhaven, ønsker å komme den lange saksbehandlingstiden, som igjen har ført til betydelige strafferabatter, til livs. Det klarer han ikke uten å senke ambisjonsnivået på andre områder. Han mener likevel dette er helt nødvendig for å få kontroll på den prekære situasjonen.

I en pressekonferanse på mandag annonserte han sammen med påtalesjef Linn Hilde Fosso at hverdagskriminaliteten i mindre grad skal etterforskes. Det betyr i klartekst at lovbrudd med ukjent gjerningsmann, tvistesaker og ærekrenkelser ikke umiddelbart kommer på etterforskernes bord. Innbrudd og bilbrukstyverier, der det er begrenset med bevis, skal heller ikke prioriteres.

Slike virkemidler er garantert noe politimesteren ikke ønsker. Veivalget vitner om en tjeneste som må prioritere hardt for å få bukt med enda større problemer. Ressursene står tydeligvis ikke i stil med alle de oppgavene politiet er satt til å løse. 1131 saker som er eldre enn tre måneder er et synlig bevis på dette.

For folk flest oppleves det utvilsomt som både uforståelig og urimelig at gjerningsmenn som har begått alvorlige forbrytelser skal få strafferabatt på grunn av at politiet ikke klarer å få sakene gjennom systemet fort nok. En oversikt Oppland Arbeiderblad presenterte 2. februar dokumenterte at ni av de 14 siste sakene i Gjøvik tingrett endte med strafferabatt. Det svekker utvilsomt tilliten til rettsstaten.

Problemet er at det gjør også det nye direktivet som nå skal iverksettes. Selv om Welhaven fortsatt oppfordrer publikum til å melde fra om mindre lovbrudd, sier han indirekte at det har lite for seg. Politimesteren mener likevel at en del av dette vil bli fanget opp av en nøyere sortering og vurdering av lovbrudd.

Direktivet kan likevel ikke tolkes som annet en et tydelig signal om for lave ressurser ved politidistriktet. Vi kan ikke i lengden leve med at hverdagskriminaliteten nedprioriteres. Forhåpentligvis gir dette skippertaket resultater raskt. Hvis ikke vil situasjonen fort bli uholdbar.