Det svekker oss som kunnskapsnasjon og gjør oss dårligere rustet til å takle omstilling og kriser.

Norge langt unna

I Finland er hele 43 prosent av alle mellom 20 og 29 år i høyere utdanning. I Norge er andelen bare 30 prosent. Også Island, Danmark og Sverige ligger høyere. I tillegg er Norge langt unna å ta igjen forspranget, veksten i antallet som søker seg til høyere utdanning er lavere i Norge enn i de fleste andre OECD-land, skriver ukeavisen Mandag Morgen.

Får konsekvenser

Det får konsekvenser for vår evne til å skape ny vekst og Norge som kunnskapsnasjon, mener Innovasjon Norge.

– Det er kjent at de som har høyere utdanning har større evne til å omstille seg, derfor er det viktig å opprettholde et høyt utdanningsnivå i befolkningen. Høyt utdannede mennesker kommer bare til å bli mer og mer viktig i årene framover, sier informasjonsdirektør Kjetil Svorkmo Bergmann og viser til hvordan tradisjonelle industribedrifter har omstilt seg til høyteknologiske produksjonsbedrifter.

– En stadig større andel av tjenesteytende sektor krever også høyt utdannede mennesker i dag, sier Bergmann til Dagsavisen.

Flere studieplasser

Lav arbeidsledighet og små lønnsforskjeller kan være noe av forklaringen på at Norge sakker akterut, mener lederne i Norsk Studentunion (NSU) og Studentenes landsforbund (STL). I tillegg mener de dårlig oppfølging og veiledning må ta mye av skylda for at mange norske studenter ikke fullfører utdanninga.

– Det snakkes mye om å øke kapasiteten, men det vi må satse på nå er kvalitet. Det handler om lik rett til utdanning. Alle i Norge har rett på utdanning med høy kvalitet. Vi må løfte det perspektivet i utdanningsdebatten, sier leder Anne Karin Nymoen i NSU.

Øker studieplassene

Det være 150.000 flere personer i alderen 19 til 30 år i 2020, ifølge beregninger fra Statistisk sentralbyrå. I tillegg har finanskrisen og høyere arbeidsledighet fått flere til å søke seg til høyere utdanning. Fra 2008 til 2009 økte antallet søkere gjennom Samordna opptak med hele 10 prosent.

For å møte det økte behovet øker regjeringen derfor antallet studieplasser med 5600 i høst, men Nymoen og leder Ina Tandberg i STL advarer mot å ikke la flere plasser følges av mer penger til veiledning, praksis og kompetanseheving blant de ansatte.

– Om vi skal lykkes med å bli et kunnskapssamfunn må vi ikke bare få studentene inn, men gjennom høyere utdanning, sier Tandberg.

Høyere frafallsprosent

Norge har en høyere frafallsprosent enn snittet i alle OECD-landene. Spesielt er det mange menn som ikke fullfører.

– Om vi lykkes i å redusere frafallet fra videregående, forplanter trolig det seg oppover i systemet. Vi vil få en høyere andel av ungdomskullene som er kvalifisert for høyere utdanning, sier Tandberg.

Ifølge OECD tjener menn som tar høyere utdanning enn grunnskolen, i snitt nærmere enn halv million kroner mer. I Norge er gevinsten bare 130.000 kroner. For samfunnet er det imidlertid mye å tjene, gjennom økte skatteinntekter og reduserte trygdeytelser, skriver Mandag Morgen.

Forskning viser også at høyt utdannede har høyere livskvalitet og bedre helse enn dem uten utdanning.

Lang vei

Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin ved Universitets- og høyskoleavdelingen i Kunnskapsdepartementet sier til Mandag Morgen at regjeringen tar OECD-tallene på alvor. Han påpeker samtidig at utviklingen har snudd siden bunnåret 2007 som er det siste året i OECD-undersøkelsen.

– Men de andre nordiske land har også vært gjennom en finanskrise og opplever dårligere tider, og har en lignende demografisk utvikling. Så vi tar ikke igjen dette forspranget på 1-2-3, sier han. (ANB)

NORGE LIGGER PÅ BUNNEN I NORDEN NÅR DET GJELDER HØYERE UTDANNING. HVA MENER DU ER ÅRSAKEN? LEGG INN DIN KOMMENTAR HER!