Noe lignende har aldri blitt sett tidligere i rommet, men er jo et dagligdags skue på Jorden.

Tett atmosfære

Kjempemånen Titan som går i bane rundt Saturn har opptatt forskerne i lang tid. Månen er så stor at den holder på en tett og nesten ugjennomsiktig atmosfære som gjør det veldig vanskelig å undersøke overflaten.

En europeisk sonde ble derfor sendt ned mot overflaten i 2005 og denne fotograferte elver og hav. Selv om det tilsynelatende nylig hadde vært nedbør virket elvene og sjøene tørre ved landingen.

Store og små sjøer

Radarundersøkelser med NASAs hovedsonde Cassini har senere avdekket det som trolig er en rekke større og mindre sjøer av flytende hydrokarboner på overflaten av Titan.

Antagelig er det for en stor del snakk om flytende metan. Dette stoffet er i gassform her på Jorden, men de iskalde 180 minusgradene på Titan får metanet til å flyte.

De fleste sjøene befinner seg på den nordlige halvkulen, men denne har ligget i nattemørke i 15 år på samme måte som polområdene her på Jorden er mørklagte i flere måneder på grunn av årstidene.

Vårjevndøgn i august

Men Titan nærmet seg vårjevndøgn i august og sollyset nådde igjen ned til de mistenkte sjøene. Et av Cassinis kameraer fanget da opp sollys som skinner i en av sjøene.

Vi kjenner det samme fenomenet på Jorden når Solen står lavt. Synlig lys blir for det meste ”visket ut” av den disige atmosfæren, men i infrarødt lys (varmestråling) kunne Cassini observere lysglimtet.

Kraken Mare

Ved å sammenligne bildet med eldre radarbilder og bilder tatt i nesten synlig lys, har astronomene funnet ut at lysrefleksjonen kommer fra den sydlige kystlinjen til en innsjø som kalles Kraken Mare.

Denne innsjøen dekker omtrent 400.000 kvadratkilometer og refleksjonen kommer fra et sted som ligger på 71 grader nord og 337 grader bestlig bredde på Titan.

Bildet ble tatt 8. juli 2009 fra omkring 200.000 kilometers avstand. Fenomener ned til omtrent 100 kilometer kan skimtes på denne avstanden.