Forskning foregår ikke bare på landets universiteter og institutter, men også i en rekke institusjoner i vårt nærområde. Ved Høgskolen i Gjøvik og Sykehuset Innlandet har forskning fått en mer sentral plass de senere årene (se egne saker), og det har den også fått innenfor portene i industriparken på Raufoss.

Doktoringeniør og prosjektleder Sverre Gulbrandsen-Dahl i SINTEF Raufoss viser fram et hjullagerhus som blant annet brukes i Opel Insignia. Produktet gikk gjennom omfattende forsking før forskerne og produktutviklerne på Raufoss fant ut hvordan industrimiljøet kan produsere nettopp dette hjullagerhuset mer effektivt.

Bilmodellene hvor våre produkter benyttes, lever stadig kortere, men de skal stadig bli bedre. Tida vi har på å utvikle nye og bedre produkter, blir da også kortere og kortere, opplyser Dahl.

Sikre framtida

I prosjektet Alupart jobber han med hvordan produksjon av bildeler i aluminum kan bli mer tilpasningsdyktig. Prosjektet er delvis finansiert gjennom Norges forskningsråd, men også bedriftene Hydro Automotive Structures Raufoss, Raufoss Technology og Steertec Raufoss er med.

Gjennom prosjektet skal vi sikre Norge som framtidig produksjonssted for aluminiumbaserte komponenter til bilindustrien ved å finne opp, utvikle og industrialisere neste generasjon tilvirkningsprosesser, produksjonssystemer og digitale modelleringsverktøy, sier han.

Vi skal bruke mindre energi og mindre materialer for samme produkt, sier doktoringeniør Kristian Martinsen.

Matematikk i praksis

Prosjektet varer fra 2006 til 2010 og har tre doktorgradsstudenter knyttet til seg. I teorien har de gjennom prosjektet funnet ut at det er mulig å øke levetida hundre ganger og redusere vekta på en bildel med 25 prosent sammenliknet med original design. Det nevnte hjullagerhuset fikk redusert vekta si med 35 prosent, og utviklingstida er med avansert datateknologi redusert fra ni måneder til tre måneder.

Vi har funnet en metode for å lage veldig mye bedre produkter på en mye raskere måte. Nå bruker vi matematikk. Før måtte vi prøve og feile, sier Martinsen.

Et merkenavn

Forskning og utvikling i industrimiljøet på Raufoss har alltid spilt en stor en rolle for å henge med i konkurransen med utenlandske selskaper, men da industrimiljøet fikk status som Norwegian Center of Expertise skjedde det noe. Administrerende direktør Sverre Narvesen i SINTEF Raufoss Manufacturing opplyser at industrimiljøet på Raufoss før 2005 fikk støtte fra Norges forskningsråd, men at omfanget har økt betraktelig de siste årene.

I år er om lag halvparten av den totale omsetningen på cirka 90 millioner kroner knyttet til penger fra forskningsrådet. Fra 2006 til i dag har dette tatt av, sier han entusiastisk.

Navnet på selskapet han leder antyder også at noe har skjedd. Tidligere het selskapt RTIM og den lokale forskningen var tilknyttet dette selskapet. Gjennom industriklyngesamarbeidet i NCE Raufoss utviklet imidlertid forskningssamarbeidet seg på tvers av bedriftene i så stor grad at det har vekket oppmerksomhet her i landet og ellers. Neste uke kommer en gruppe kinesere og en gruppe japanere til Raufoss for å se og lære hvordan det gjøres på Toten.

SINTEF har sett at dette er en veg å gå for norsk vareproduksjon, og de satte merkenavnet sitt på det, sier Narvesen.

Mange doktorgrader

Totalt jobber nærmere 90 ansatte i selskapet, som er en økning på 60 ansatte de siste fire årene. Hele 15 av de ansatte har doktorgrad, mens åtte er i gang med doktorgradsutdanning i dag.

Det jobbes med produktutvikling, produksjonsteknologi og materialteknologi som alle har en miljøprofil ved seg. Vi har en visjon om å bidra til bærekraftig utvikling, opplyser Narvesen.

Forskningen har stor betydning for industrimiljøet og for å sikre arbeidsplassene på Raufoss.

Forskningsmiljøet på Raufoss har hatt stor nytte av bevilgninger fra Norges forskningsråd gjennom flere år. Mange av innovasjonene og produktene og dermed industriarbeidsplassene på Raufoss kan spores tilbake til forskningsprosjekter støttet av forskningsrådet. Gjennom etablering av SINTEF Raufoss Manufacturing fikk forskningen på Raufoss en nasjonal profil og utfører i dag forskning og utvikling/rådgivning for en rekke vareproduserende industribedrifter over store deler av landet. Norges forskningsråd har vært en svært viktig støttespiller i dette og gjennom gode forskningsprosjekter med gode resultater tror vi at norsk vareproduserende industri kan komme styrket ut av finanskrisen, selv om det ser tøft ut for flere bedrifter nå, mener doktoringeniøren.