Timen er i gang. Bakerst i fjerdeklasserommet sitter Signe Larsdatter Stålegård. Hun følger ivrig med på setningene lærer Inger Torunn Østen skriver på tavla. Signe skal til Tyskland i juleferien og besøke Markus som jobber sammen med pappa.

Markus har lært meg noen ord, forklarer Signe.

Signe og klassevenninnen Janna Alvilde Stavehaug trær sokkedyr utenpå høyrehånden. Sokkedyrene kan frimodig snakke tysk til hverandre. Tavla er en huskelapp med spørsmål og svar.

Wie geht es dir? sier Jannas sennepsbrune med knappeøyne.

Sehr gut, dankeschön, svarer Signes stripete.

Lærer Inger Torunn har også sokkedyr og deltar i samtalen. Hun er koordinator for språkprosjektet på Fredheim. Ved skolen har de to lærerteam, et for 1. til 4. trinn og et for 5. til 7. trinn.

Jeg prøver å være en pådriver for begge team, sier Inger Torunn Østen.

Inspirasjon får hun fra seminarer med de øvrige 12 prosjektskolene som prøver ut Språkpermen i fremmedspråkundervisningen. For å få plass til andre fremmedspråk enn engelsk har grunnskoleleder gitt skolen tillatelse til å bruke litt av rammetimene i norsk og samfunnsfag. Men Østen tror ikke språktreningen går på bekostning av disse fagene.

Elevene får økt kunnskap om kulturer og blir mer språkbevisste, sier Østen.

I første trinn skal elevene starte timen med å lære former, farger og tall. Altså både matte og fargelære på en gang. Og språk. Fargene og tallene sier seksåringene i kor på både norsk, engelsk og tysk.

Lærer Hege Kolden gjemmer vekk en farge, og elevene må svare på engelsk hvilken farge som er borte. De sitter i halvsirkel rundt henne. Flere rekker hånden i været i håp om å få være den som kan vise at han kan.

It is red, svarer Anne Berit Alm.

Etter matte- og fargetimen synger de av full hals «Fader Jakob» på norsk, tysk, fransk og engelsk.

I prosjektevalueringen til Telemarksforsking-Notodden står det at yngre barn har naturlig nysgjerrighet og mindre språkprestasjonshemninger eller sjenanse enn eldre barn. De har intuitiv språktilegnelse, bedre lyd- og toneimitasjon og generelt bedre uttale.

I 6. trinn øver de også på tysk.

Isj komme aus Norwegen, sier de i kor.

Det heter «Ich», korrigerer språklærer Ines Weiss. Hun vet, for hun er opprinnelig tysk. Dermed er hun også en viktig ressurs for skolen.

Ich, gjentar elevene.

Elevene i sjette kan mer enn som så. Noen har lært spansk på ferie eller polsk av en nabo. Noen kan litt dansk og engelsk. Ei kan telle til tre på gresk og en kan si «Je parle francais». Med andre ord en klasse stappfull av språkkompetanse. Hvor mye de kan, noterer de på ark i Språkpermen sin.

En gutt har foreldre som snakker svensk, og ei jente har kurdisk som morsmål. Telemarksforsking-Notodden skriver at stimulering av evnen til å sammenlikne morsmål og fremmedspråk kan ha effekt på barnets leseferdigheter og språklige bevissthet.

Ich bin Donald Duck. Wie heisst du, sier Ines henvendt til kontaktlærer Mari Linstad.

Ich bin Arnold Schwarzenegger, får hun til svar. Elevene ler.

Så utfordrer hun hver enkelt sjetteklassing nedover i pultrekkene. De morer seg og prøver å komme på sære og rare navn.

I evalueringen av det avsluttede toårsprosjektet «Forsøk med tidlig start av 2. fremmedspråk» skriver Telemarksforsking-Notodden:

Språklæring på begynnertrinnet er ofte lystbetont og mer fokusert på metoder hvor eleven selv er aktiv. Det legges stor vekt på muntlig, kommuniserende bruk av språket.